Sove på jobben? Det kan lønne seg for bedriften
Stavanger universitetssjukehus
Kunde: HMS Magasinet
VÅKENATT: Yvonne Jansen har ansvaret for de røde pasientene denne natten. De er til sammen 10 sykepleiere på vakt.
Bry deg om skift-ansattes søvn, og unngå skiftarbeiderlidelse. For opplagte ansatte i godt humør yter mer for bedriften på en sikrere måte. Og blir værende.
Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
for HMS Magasinet
Som alle andre merker jeg at når jeg blir utmattet, trett og utsatt for stress over tid, så blir en mindre fokusert og hjernen jobber tregere. Pasienten på bildet har samtykket til publisering, men ønsket ikke navnet på trykk. Han har selv erfart skiftarbeid og mener det er viktig at temaet blir belyst.
Stavekontrollen på pc-en gjenkjenner ikke ordet skiftarbeiderlidelse. Den er ikke den eneste.
Det er en lite kjent problematikk. Skiftarbeiderlidelse gjelder både for de som går turnus og skift. Det innebærer en arbeidstidsordning som gjør at en jobber natt, enten hver 3.uke eller at du jobber når du normalt ville sovet, sier førsteamanuensis og forsker Kjersti Marie Blytt ved Institutt for helse- og omsorgsvitskap, Høgskulen på Vestlande.
Kriterier for diagnosen skiftarbeiderlidelse
I diagnosemanualen til International Classification of Sleep Disorders 3. utgave beskrives kriteriene for å stille diagnosen slik:
Enten insomni og/eller søvnighet som skyldes en arbeidstid som gjør at man arbeider når man vanligvis ville ha sovet. Symptomene skal medføre reduksjon i søvnlengde, og ha vart i minst 3 måneder og ikke kunne forklares av andre sykdommer, medikamentbruk eller dårlig søvnhygiene. Det internasjonale navnet på skiftarbeiderlidelse er shift work disorder (SWD).
Kjersti Marie Blytt. Foto: Privat
- Rundt 800.000 har uregelmessig arbeidstid. På enkelte arbeidsplasser er det nesten tøft å ha sovet lite. Men det kan ha store ringvirkninger. Både på helse, miljø og sikkerhet. Det kan også ha økonomiske konsekvenser for mange bedrifter. Irritalble ansatte kan bli mindre produktiv, mindre konsentrert og dermed yte mindre.
Nylig publiserte hun en studie(link is external) sammen med forskere på Universitetet i Bergen og Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. De undersøkte sammenhengen mellom skiftarbeiderlidelse og sykepleiernes ønske om å slutte i jobben. Studien bygger på data fra Spørreundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse hos sykepleiere (SUSSH) for 2015 og 2016.
Kjersti Marie Blytt, som er utdannet sykepleier, er overrasket over hvor underkommunisert søvn er i HMS-arbeid.
En burde vektlegge dette mye mer. Én ting er at produksjonen i bedriften kan gå ned, og at du heller ikke har overskudd til å gå inn i sosiale sammenhenger. Like viktig er at mange vurderer å slutte i jobben. Søvn er en stor del av hvem vi er, og den har en større konsekvens enn det vi liker å ta inn over oss.
Studien hennes viser at mange som sliter med søvn og søvnløshet, vurderer arbeidssituasjon sin som dårlig og tenker på å skifte jobb.
- Som leder må en være lydhør, og høre hva den ansatte sier. Det som er krevende for en, trenger ikke være det for en annen. Problemet med skiftarbeid øker med alder. Da er det viktig for ledere å tilrettelegge, og tilpasse arbeidstid. Kan en slippe vaktene som ødelegger døgnrytmeforstyrrelsen?
Kjersti Marie Blytt tenker at HMS-avdelinger kan ha forebyggende kurs om søvn for ansatte. For det er ikke alltid lett å se at jobben kanskje er en større del av søvnproblemene enn en tror.
Vi opplever mange ting, uten at en tenker på hvorfor de oppstår. «Livet skjer» på mange måter, og når skiftarbeiderlidelse er så ukjent hjelper det ikke. Det samme gjelder egentlig for mange søvnlidelser.
Hun har følgende søvntips
Søvnrestriksjon: styrk assosiasjon mellom seng og søvn. Bruk kun sengen til å sove i. Stå opp hvis du har vansker med å sove.
På selve arbeidet kan du drikke kaffe, men ikke for sent på vakten.
Prat med kolleger. Du blir aktivert gjennom samtaler med andre.
Bedriften bør om mulig tilrettelegge for at en kan ta høneblunder på mak 20 minutter. Mer enn det, så går du over i dyp søvn.
Ha søvn som tema, snakk om det. Kanskje har en kollega gode råd.
Bruker du melatonin, snakk med en lege og få hjelp og oppfølging. Hvis ikke, kan du forverre lidelsen.
Noe som overrasket deg under forskningen?
Det som er leit å se, er at så mange daglig kjenner på dette og blir syke av det - men likevel velger å stå i jobben. Så enten det gjelder helsepersonell eller andre skiftarbeidere, må vi se mer på hvordan vi skal håndtere det. For det er ikke optimalt at så mange slutter.
Vi har strukturert store deler av arbeidslivet som går mot vår naturlige døgnrytmesyklus. Vi må se etter forbedringspotensial, virkemidler og hvordan tilrettelegge best mulig slik at vi kan håndtere det - så en kan komme med bedre anbefalinger og veiledning. Slik blir det en bærekraftig modell for individet, og dermed også for bedriften og HMS-helsetjenestene.
AKUTTEN
Forskeren har talt. Hvordan står det så til en natt på akuttmottaket i Stavanger? 10 sykepleiere er klare for nok en 10-timersvakt denne helga.
På den positive siden er det bedre med natt i mottak enn på sengepost. For her går det i ett hele tiden, det er ikke en «sove-stemning» her. Du jobber jevnt, men så du står i høyt press og stress gjennom store deler av vakten og ofte hele vakten. Jeg inhalere maten og utsetter tissepausen til det ikke går lenger, sier Yvonne Janson, som har jobbet heltid i en 3-delt turnus i 8 år.
«En smittetrekant, magesmerter, oppkast»
«B11, der er det covid»
«3 av pasientene i korridoren er på vei opp til post.»
«Poliklinikk har 4 pasienter, 2 ortopeder i sving»
Spørsmål? God vakt, sier vaktleder kveld og går hjem.
Nattevaktene har alltid et fast tema: hvordan har du sovet? Det er greit at en vet hvordan kollegene har det. Noen kan si «jeg er litt surrete i dag, for nå har jeg snudd døgnet».
Selv om natt i seg selv er ok å jobbe, så kjenner jeg på kroppen at den blir raskere mentalt og fysisk sliten nå. Man forsøker å gå inn i ett gir som motarbeides av kroppen på natt. Før var jeg mer enn maskin som trengte få timers søvn.
Noen av kveldsvaktene blir sittende igjen, og alle forteller om søvnslitasje. Enten de har vært her i 3 år eller 23. Noen bruker melatonin, andre ser hjernedøde ting på tv eller tester ut soveyoga. En ga opp å sove og gikk tur klokken 03.00.
HELSE
- Jeg har ikke skiftarbeiderlidelse selv, men når jeg leser kjennetegnene vet jeg om mange kolleger som potensielt kan ha det, understreker Yvonne.
Selv står hun opp etter 5 timer når hun skal snu døgnet, og så prøver å få en time på øyet før første nattevakt. Det er blitt vanskeligere siste par årene, og hun er mer
mentalt utmattet etter travle vakter.
- Jeg er kvalm, uvel og har hangoverfølelse mellom netter, samt lite energi og tiltaksløs. Jeg er også mer irritabel, og må ha de førstetimene for meg selv når jeg våkner etter nattevakt. Frisk luft hjelper!
Etter kveldsvakt er det alltid vanskelig å få roe kroppen ned. En podcast er hennes beste triks, men hun sover sjelden før mellom 00-01. Det påvirker også dagen etter. Flere av kollegene har det verre, en har brukt 3 uker nå å snu døgnet.
- 3 netter er maks det jeg klarer, to er ideelt.
MILJØ:
Det er et godt arbeidsmiljø, en jobber tett sammen og står i mange av de samme utfordringene. Det deles mye over kaffekannene og Pepsi Max-flaskene. Alle vil jobbe her, det er ikke motivasjonen det kommer an på. Likevel er turnoveren høy.
- Det er tydelig at turnusarbeid og spesielt høy vaktbelastning har en innvirkning når flere av våre ansatte har valgt å slutte. Vi har hatt en relativt høy andel av bemanningen som hvert år går videre til nye arbeidsgivere eller videreutdanning. Som igjen påvirker det sosiale- og faglige miljøet. Det er trist å se flere dyktige kollegaer forsvinne år etter år.
De ønsker stabil døgnrytme, familievennlig arbeidstid og mindre helg.
Også Yvonne Janson har tenkt mer og mer på andre alternativer. Selv om hun f.eks kjører til jobb på 5 minutter, andre har 1 time.
Plan B er begynt å surre i hode. Jeg ønsker også en stabil døgnrytme, mer dagtid og familievennlig jobb. Kanskje blir det videreutdannelse. En annen mulighet er å kombinere det med administrativt arbeid.
Det er ikke noe hun ønsker, sånn egentlig.
- Jeg elsker å jobbe i mottak, og gruer meg til kroppen sier stopp.
SIKKERHET
Mulig hjerneslag, hjerteinfarkt, engstelige pårørende, et barn med oppkastplager. Det er mange som krever Yvonne Jansons oppmerksomhet. Forsker Kjersti Marie Blytt har sett at timen mellom 4 og 5 er spesielt krevende. Det kan Yvonne Janson bekrefte.
Kl. 5 på natten er verst. Jeg merker at når jeg blir utmattet, trøtt og utsatt for stress over tid, så blir jeg mindre fokusert og hjernen jobber tregere. Jeg er engstelig for å gjøre feil, spesielt i krevende situasjoner hvor man skal være effektiv og skjerpet. Ved medisinhåndtering er det alltid en kollega som skal kontrollere, men når vi begge er slitne og har redusert hjernekapasitet så kan det lettere oppstå feil og tror at vi gjør rett.
Denne vakten er det Yvonne og kollegaen som har ansvaret for de røde pasientene, og hun har knapt med tid til å prate. Men hun ser ikke helt hvordan ting skal bli bedre.
- Det er klart mer fleksibilitet ville vært bra, men skal ledelsen ta hensyn til alle blir det et vanvittig puslespill. Det hadde selvsagt hjulpet med flere ansatte, spesielt for å få vekk vaktene der kveld blir avløst av dagvakt. De er de aller verste for søvnen. Noen ganger blir det bare 3 timer.
Men hun vil gjerne få med at hun elsker turnus, tross alt.
Det er herlig å kunne ha dagene til å handle alene, besøke venner eller lunsje. Eller sove. Det er mest dét det går i nå, sier hun og ler litt.
PS: Yvonne Janson gikk av vakt 7.30 mandag morgen, etter å ha jobbet i én uke. Først 4 dager dag, så 3 nattevakter. Tirsdag var egentlig fridag i turnus, men det ble en ny dagvakt grunnet mangel på folk.
FAKTA
Skiftarbeiderlidelse er en døgnrytmeforstyrrelse, som kjennetegnes av et eller flere av symptomene på søvnløshet (insomni):
innsovningsvansker
urolig søvn med mange oppvåkninger
økt søvnighet om dagen
Det internasjonale navnet på skiftarbeiderlidelse er shift work disorder (SWD).
MER FAKTA
Insomni (søvnløshet)
Den vanligste søvnlidelsen.
Noen sliter mest med innsovningen, andre med urolig nattesøvn og mange oppvåkninger.
Kjennetegn: Dårlig eller lite søvn enten på grunn av innsovningsvansker, urolig nattesøvn eller tidlig morgenoppvåkning.
Pasienter med insomni kan ha gode netter innimellom, men minst tre dårlige netter per uke er nødvendig for å få diagnosen insomni.
Kronisk insomni er definert som insomni i mer enn tre måneder.
Ved kronisk insomni anbefales i første rekke ikke-medikamentell terapi (kognitiv atferdsterapi for insomni). Kilde: Bjørn Bjorvatn, professor og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer/sykepleien.no
Sykepleie i havgapet
Måsøy kommune i Finnmark
Kunde: Sykepleien
Sykepleiere tar seg av nesten 10 prosent av innbyggerne i Måsøy kommune. Spredt på tettsted, bygder og øyer. Enkelte har liten forståelse for avstandene og måten det jobbes på. Noen vikarer som kommer setter seg på første buss tilbake når de skjønner ansvaret de får.
Rykende fersk morgenkaffe i koppen. Anne Giæver kikker bort på bommen. Er den nede, må hjemmebesøk avlyses. Da er også ambulansetransport til Hammerfest uaktuelt. For her er det improvisering som gjelder, ikke innlærte sykepleie-prosedyrer.
Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
for fagbladet Sykepleien
Kvelden før besøket på Rolvsøy pakkes sekken med blodtrykksmåler og annet vanlig utstyr. Denne gangen er også en tidsbryter til en kaffetrakter med. Mange eldre bor alene, og noen blir glemske.
Det er ikke lenge siden alle veier og luftrommet ut fra Havøysund var stengt. Da sto hun med en pasient som ikke fikk luft, og følte på en enorm hjelpesløshet.
Minuttene og timene gikk…
- Sent på kvelden ringte ambulansesjåføren til alle brøytemannskap han kjente. De laget en plan, og ryddet hver sin del av veien i kommunene Måsøy og Hammerfest slik at ambulansen kunne kjøre på åpne strekk. Pasienten kom frem etter fire timer og ble lagt i respirator, men døde dessverre en uke etterpå. Kunne det endt annerledes? Det får vi aldri svar på, svarer en fattet Anne Giæver.
Hjemmetjenesten i distriktene er mer enn bare å kjøre langt i bil. Vi blir med en dag på jobb, og vi skal først til havs.
- Det er meldt nordøst. Det betyr tung sjø med dønninger etter stormen i går. Trolig må vi innom Ingøy også. Jeg blir ikke sjøsyk, men gruer meg til den vanskelige leia inn når de går tett langs med skjærene.
Skeptisk
Anne har hentet den nye turnuslegen Therese Nypan, og rygger ombord på «MS Årøy». Bilene stroppes rutinert fast. Mannskapet sier at det vil «humpe litt» på turen ut til Rolfsøy. Førstereis-legen setter seg bakerst. Anne på seteraden foran, vil se ut, ha kontroll. I starten da hun dro ut med lege, var noen av innbyggerne skeptiske.
- Flere var bekymret for at vi skulle tvinge dem til å flytte. Skal de herfra for godt, er det i kiste. Når enkelte så båten legge til kaia, forsvant de fra huset. Bare en rykende kaffekopp sto igjen når jeg kom, forteller Anne.
Katamaranen har kommet ut av det rolige farvannet og duver godt med dønningene der Norskehavet og Barentshavet møtes. Legen har musikk på øret og blikket stivt på snøbygene ute på det åpne havet. Èn passasjer sluppet av på Ingøy, og ingen akutte hendelser.
- Det skjer mye provisorisk og ikke alt er innen kontortid. Vi må være i forkant og tenke annerledes, da vi kan ikke trekke inn hjelp fra andre steder. Vet folk at jeg er på hytta hender det de spør om hjelp. Vi må bruke hverandre der vi kan.
«Ulønnsomt arbeid»
Når vi kjører av, kommer skoleklassen med alle Rolfsøys 9 elever ombord for skoletur til fastlandet. Om sommeren mangedobles antallet fra de 70 fastboende og husene fylles med jakt- og naturglade gjester. Nå ligger vinterteppet fortsatt. På øyas østside bor noen få eldre fast, som ekteparet Pedersen.
- Hei Bjarne, hvordan har du det?
- Jeg har litt ubehag i brystet, men det er nok fordi jeg jobber for lite. I dag har jeg bare måket snø. Snakk om ulønnsomt arbeid! sier 91-åringen og gliser godt mens han ser ut på den gjenblåste gangveien.
- Du har nettopp vært på sykehuset i Hammerfest?
- Ja, på «torturkammeret»!
- Du mener på syklingen?
- Ja, og de sa at alt var bra.
- Jeg sjekker blodtrykket ditt nå, for sikkerhets skyld. Det er 185/85. Ett trykk for mye, men ikke i forhold til alderen…
- Jeg er da ikke gammel!
Stemningen er humørfylt, og kona Astrid gjennom mer enn 60 år følger med. Familien hennes har bodd her i mange generasjoner. De føler seg trygge og setter ekstra pris på at sykepleieren kommer. Vaffellukta kjæler godt med smaksløkene, og kaffen er nytrukket.
- Her er doktor, prest og alle andre velkomne. Vi trives så godt her, og trenger vi lege så kommer de jo. På større plasser må de også vente på hjelp.
Alt ser bra ut for 91-åringen med ny hjerteklaff og hofte. Bjarne kan fortsette med å fiske fra båten og gå på ski. Det er nok en av grunnene til at han er så sprek.
Mer enn en hjemmetjeneste
Anne Giæver er spesialsykepleier. Før hun fikk den tittelen var hun helsesøster, på sykehus, sykestue, helsesenter samt et år i Montenegro. Nå er hun 1 av 7 sykepleiere i Hjemmetjenesten i Måsøy som skal ta seg av 100 innskrevne pasienter.
Flere kommer til å bo lengre hjemme, og de vil også trenge mer hjelp. De skrives også tidligere ut fra sykehus enn før, så Anne Giæver mener kommunene trenger flere spesialsykepleiere og mer kompetanse til mer krevende oppgaver.
- Vi må løse utfordringer som at sykehuset kan sende pasienter hjem en fredag kveld uten medisiner. Før ringte en når pasienten skulle hjem, nå er det en elektronisk melding. Medisinen fikses etter at de har dratt. Altså er det for sent for oss. Da må vi gjerne hente og låne på helsesentret, eller kontakte ambulansen og andre som er i Hammerfest.
Kan ikke ta en pause
Fiaten startes og ser puslete ut i snøføyka - men den har firehjulstrekk, smiler sjåføren. Hun kjører mot mot øyas andre tettsted Tufjord som er neste besøk.
- Vi har hatt sykepleiere som sier «jeg kan ikke gå til henne, det er tanta mi». Det duger ikke. Vi er så få, at den luksusen kan vi ikke unne oss. Det betyr også at vi pleier døende svært lenge. Det er ikke mulig å ta en timeout, som andre sykepleiere jeg kjenner på større steder kan.
Anne Giæver har ekstra utdanning i smertelindring, og vet hvor tøft det kan være mot slutten. Hjemmetjenesten tar også noen av oppgavene etter døden.
- Vi er til syvende og sist også begravelsesbyrå. Det kan være vi henter avdøde, noen ganger så avsidesliggende at det er uten bilvei. Vi steller, legger i kiste og står for syning. Det har også hendt at sykepleieren har kjørt begravelsesbilen. Nøklene henger i skapet vårt.
I Tufjord har Judith Josefsen har gruet seg til denne dagen. Hun skal ta en kognitiv test, som eldre med sertfikat må ta en gang i året. 84-åringen hilser besøket bekymret i døra.
- Huff. Dette er den store skrekken. Mister jeg sertifikatet, må jeg flytte! Det er 10 kilometer til butikken, og jeg trenger bilen dit.
De setter seg på kjøkkenet. Eldre kan score bedre på testen hjemme, fremfor hos lege.
- Hvordan er helsa?
- God! Jeg er selv forfær over hvor frisk jeg er. Holder meg i form med å løfte ved! Så du sekken ved døra?
Et hjem i 60 år
Judith synes det er flott at Anne kommer innom. Det er noe annet å se et levende menneske enn å prate på telefon. Billappen henger nøye sammen med livskvalitet. Flytting var allerede et tema ved et legebesøk nylig.
- Han ville jeg skulle søke leilighet i Havøysund. Jeg og alle mine ni søsken er født her. I dette huset har jeg bodd siden 1958, og har hatt fire hjemmefødsler. Så jeg blir så lenge jeg kan. Bare jeg får beholde sertifikatet.
Etter en times tid er testen over. Vi kjører tilbake til skolen på Gunnarnes som er provisoirisk lege/sykepleier-kontor. Resultatet gis til lege, som tar den endelige beslutningen. Å komme tett på livsavgjørende hendelser er en del av hverdagen.
- Jeg har vært her i ni år nå. Det er mange tøffe tak, og noen ganger mangel på forståelse fra sykehusansatte, kommune og egne innbyggere på hva jobben faktisk går ut på. Hvorfor jeg blir i yrket? Det gir meg noe tilbake som menneske.
Meteorologisk institutt
Anne Gievær vil også få frem at alt ikke er krevende. Det er også positivt å vite hvem alle er, du får tillit hos pasientene fordi de kjenner deg. Det samme gjør de pårørende.
- Hverdagen byr også på overraskelser og latter. For eksempel strekker vi oss langt når det gjelder folks kjæledyr mens de er på sykehus. På arbeidslistene har oppgavene vært å lufte hunder og gi en katt p-piller. Vi har også målt snømengden for Meteorologisk institiutt, men det har vi sluttet med, sier Anne Giæver og ler godt
Langt fra alt
På ettermiddagen er det retur med «MS Årøy», skoleklassen kommer tilbake, bilene stroppes. Vel fremme ruller Fiaten til helsesenteret, hvor det skal skrives rapport. Anne Giæver vet at hun er langt fra hvor som helst og temmelig nært ingen steder. For eksempel er et langt strekk på ruta hennes uten mobildekning. Å være sykepleier i distriktet er ikke enkelt.
- Både kommunikasjon, post og transport med pasientreiser er blitt verre. Så vi må bli bedre til å formidle hva jobben vår består av!
Rapportskriving. - Hvordan gikk det med Judith Josefsen? Hun besto testen, og får beholde sitt dyrebare sertifikat minst ett år til.
FAKTA
Måsøy kommune består av Ingøya, Rolvsøya, Hjelmsøya, Måsøya og Havøya, der kommunesenteret Havøysund ligger. På fastlandet ligger bygdene Snefjord, Slåtten og Lillefjord.
Kommunen har 1 204 innbyggere (pr. 1. januar 2017).
Hvis været tillater det er det bussforbindelse fra Havøysund til Olderfjord, med korresponderende forbindelse til Alta, Hammerfest, Honningsvåg, Lakselv og Karasjok.
Hurtigruten har daglige anløp i Havøysund.
Nærmeste lufthavn for reisende, er Lakselv lufthavn, Banak, 154 km fra Havøysund.
Internettside: www.masoy.kommune.no
Frontkvinnen
Alta/Kautokeino
Kunde: Blikk
Anne Risten Gaino Sara har hatt en tøff reise, men et bryllup, reinkappkjøring og en Esso-reklame endret livet hennes.
Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
Nordens eldste skeive magasin og publiserer dagsaktuelle skeive nyheter på nett. Magasinet kommer ut 11 ganger i året, og kan kjøpes på utvalgte Narvesen-kiosker over hele landet.
- Da læreren hadde seksualundervisning og snakket om lesbiske, så alle på meg og tenkte «ja, det er det hun er». Jeg visst med én gang at nå ville alt endre seg.
Anne Risten Gaino Sara sitter i hjørnet av den blågrå sofaen. Utenfor har vinteren et godt grep om vei og fjell i Alta. Det er unger, hunder og familiebesøk. Ut av ovnen kommer nystekte brød. Alt ser ut som en vanlig lørdag i en vanlig familie. Det både er det og er det ikke. For veien hit har vært lang. Hun har alltid følt seg annerledes enn de andre jentene, og trivdes best med gutter. Den dag i dag, er de nærmeste vennene menn.
Skjulte følelser
- Som barn var vi en hel vennegjeng som alltid hang sammen. Etter den dagen var det som vi aldri hadde kjent hverandre. Det var en tøff opplevelse, og jeg følte meg veldig alene. Selv min beste venninne sluttet å være med meg.
- Du hadde ingen å snakke med - helsesøster, lærere, familie?
- Ingen. Det var et helvete. Jeg var helt på randen. Det var bare meg og tankene mine. Dette var på midten av 1990-tallet, og ikke som i dag da du kan google deg til alt. I samiske familier snakker vi heller ikke om følelser. Vi snakker generelt ikke mye om personlige ting. Samholdet er sterkt, men mye er privat.
Bygda sladret
Anne vokste opp i Kautokeino. Der er 90 prosent av de 3000 innbyggerne samiske og nesten alle er involvert i reindrifta. De er kjent for å være økonomiske med ord. Er en uenig i noe, ties det. Det snakkes heller ikke om sykdom, følelser og seksualitet innad i familiene. Men bygdesladderen nådde frem til Annes foreldre.
- Jeg fikk ikke fortelle historien min selv. Da de konfronterte meg med ryktene, var jeg ikke klar til å snakke om det. Jeg møtte heller ingen forståelse. Det var vanskelig å snakke om hva jeg følte. Ingen av oss hadde trening i det. Det er ikke det at det samiske miljøet nødvendigvis er imot homofili, det er bare ikke et tema. Etter hvert aksepterte de hvem jeg var, men var bekymret for fremtiden min.
Uvelkommen i kirka
Det er to ting i den samiske kulturen som står sterkt. Det er konfirmasjon og bryllup. Begge forbundet med store fester, fine kofter og sølv, tradisjoner og ritualer. Annes mor var vokst opp med en streng læstadianisme. Selv førte hun videre en kristen tro uten de mest ekstreme delene. Å bli konfirmert eller ikke, var uansett aldri et tema.
- Det ble ekstra tungt når jeg skulle konfirmeres. I undervisningen ble det gjort klart at homofili var synd. Å komme ut av skapet, ødela mitt syn på kristendommen.
Helt fra hun nærmest lå i vuggen, har naturen alltid betydd mye for Anne. Hun hadde ikke klart seg uten, da som nå. Hun var med bestefaren på elgjakt fra hun var liten, en tradisjon hun nå viderefører til egne barn. Både 3-åringen og han på 7 måneder har allerede vært med på felling av skogens konge.
“Jeg føler meg ikke velkommen i menigheten, og kjenner på at jeg er uønsket. ”
Samisk, ikke norsk
- Foreldrene mine er lærere, men solgte også skutere og ATV-er. Jeg har alltid hatt skuter, og elsker fart. Jeg var generelt en aktiv unge, og var ute hele året. Spilte fotball, akte, sto snowboard og gikk langrenn. Faktisk var jeg et talent der. Familien min holdt i tillegg på med reinkappkjøring, som flere generasjoner før dem igjen.
Hennes identitet er derfor sterkt knyttet til natur og rein. Å være i det norske storsamfunnet er ikke noe hun har et problem med, men Anne har ingen norsk identitet. Hverken 17.mai eller 6.februar er dager som betyr noe annet enn en nasjonalsang og flaggheising.
- Hva er min samiske identitet? Det var et vanskelig spørsmål. Det er nok reinen som best kan forklare min samiske identitet. Jeg har alltid hatt stor dragning mot rein. Jeg er utdannet ingeniør, men har aldri drømt om å bli det. Målet er å leve av rein!
Nå kan 30-åringen tjene litt på det, men må fremdeles beholde saksbehandlerjobben i Alta kommune. I reinkappkjøring får hun kombinert kjærligheten til rein, konkurranseinstinktet, fartsgleden og dyktigheten til å stå på ski. I tillegg er Anne en av få, trolig den eneste norske, kvinnelige reintemmeren. For det er ikke bare å ta en rein og få den til å springe fort.
60 kilo mot 150
- Det sitter mellom ørene på reinen om den vil konkurrere eller ei. Du kan finne en rein som er rask, men likevel lat - og da klarer ingen å få den til å trene.
Det tar noen måneder å få en rein til å bli kappkjører, som kan løpe opptil 60 km/t. Hver dag må de 150 kilo tunge løpsmaskinene håndteres. Anne tar skuteren og kjører med reinen i Stilla, ikke langt fra der hun bor.
- De kan være spinnville, så du må ikke være redd for å bli gul og blå. Når jeg med mine 60 kilo skal få kontroll på dem, må du ikke være redd. For de kan springe deg ned. Musklene de får, er store. Heldigvis har jeg til dags dato ikke knekt et eneste bein i kroppen!
Den siste tiden har treningen ligget brakk. Syke barn og en bil til reperasjon har sørget for det. Det har gjort at hun i år ikke kom med til NM i reinkappkjøring i Tromsø. I Norge er ikke reinkappkjøring stort, men i Finland kan det stille 250 rein på ett løp. Anne har vunnet det som er i Norge. I Finlands største konkurranse har hun flere ganger kommet på andreplass.
- Kongeløpet skal jeg en gang vinne! 2.plass er ikke godt nok.
Esso-filmen gikk til hjertet
Anne har flere ganger stilt opp i media for å snakke både om legning og reinkappkjøring. Det oppfanget også en britiske researcher, som skulle finne en god historie for en Esso-reklame fra Arktis. De tok kontakt, og ville gjerne formidle hennes historie som lesbisk same og reinkusk i et mannsdominert miljø.
Hun var ikke i tvil om at hun ville si ja. Reinkappkjøring ligger i hennes DNA. Selv i 30 minus, koser hun seg ute. Det er en del av blodet hennes og hvem hun er.
- Da jeg viste filmen til venner og kolleger, var det mange som fikk tårer i øynene og en sa «Jeg ble bedre kjent med deg gjennom denne lille reklamefilmen, enn jeg har klart på to år»!
Selv har hun også felt noen tårer. For da de skulle legge på stemmen hennes på filmen etterpå, ble det en nær samtale mellom Anne og to av produsentene på et hotellrom. De spurte og gravde seg helt ned i oppveksten hennes. Det ble nesten en psykologtime.
- Det endte med at vi gråt alle sammen. Jeg kjente at denne filmen var en av to hendelser som satte et punktum for en veldig lang reise.
Skal vi gifte oss?
For den andre store hendelsen som har ledet frem til enebolig-livet i Alta, heter nemlig Ailin Therese. Blikkene deres møttes skikkelig på en fest i Kautokeino da de var 18 og 21. Anne la særlig merke til de spesielle øynene hennes. Fem år senere satt de foran tv-en i Alta og sa til hverandre «Skal vi ikke gifte oss»? Det ble en spesiell og vakker seremoni, selv om den ikke foregikk på tradisjonelt vis med prosesjon fra kirke til festlokale i Kautokeino.
- Jeg var full av mange slags følelser før vi kom til Tingretten i Alta. Jeg kjente på at vi var det første samiske, lesbiske paret som skulle gifte seg. At jeg skulle gifte meg. Jeg så på alle vennene og familiene våre som kom, pyntet i det fineste de hadde. Det var i det øyeblikket jeg fullt og helt aksepterte hvem og hva jeg er. Det var den beste dagen i mitt liv. Jeg bruker å si til Ailin at jeg gjerne skulle gjerne giftet meg flere ganger!
Fra hun var tenåring, har Anne Risten Gaino Sara drømt om kone, barn og villa. Hun trodde aldri det ville skje, men nå har hun Ailin Therese samt to barn, to hunder og fire reinsdyr.
Viktig forbilde
Anne har blitt en frontfigur for lesbiske samer. Det var ikke noe hun ville bli, men etter hvert har hun innsett at det er viktig at noen brøyter veien. For det gjorde ingen for henne.
- For noen år siden tok Kautokeino kommune kontakt, og ville ha meg til å ha skoleforedrag. Det har jeg sagt ja til og vil fortsette med. Jeg har snakket både på ungdomsskoler og videregående. Hadde noen holdt et slikt foredrag for meg, vet jeg at det hadde betydd mye.
Flere har tatt kontakt med henne etter besøkene. Én snakker hun nå jevnlig med. Slik at personen skal vite at det alltid er noen der for henne.
- Mitt viktigste budskap er at selv om det der og da ser mørkt ut - at det er så ille at du ikke har lyst til å være her mer - så hold ut. Det vil snu. Jeg er et kroneksempel på det.
Mini-Pride i Alta
Noe går frem, noe står stille i homokampen i Finnmark. FRI og Skeiv Ungdom har for eksempel ikke lokallag i fylket. Men Sametinget har fått sine første åpne homofile representanter, og unge samer er blitt litt flinkere til å åpne seg.
- Jeg håper at Sametinget kan være med å bidra til at det snakkes enda mer om homofili. Kanskje kan det være én dag i året som er viet til det? Så kan kanskje flere engasjere seg også. For dette gjelder mange. Her i Alta er vi flere lesbiske som møtes, og vi arrangerer også vårt eget lille Pride. Det er bare åtte stykker som samles et sted, men det er en start.
Det var en helt spesiell dag da Anne Risten Gaino Sara giftet seg med Ailin Therese. - Det var i det øyeblikket jeg fullt og helt aksepterte hvem og hva jeg er!
Anne Risten Gaino Sara tar imot en litt febersyk Áile Sofie, som vil ha kos av eadni, som er samisk for mamma og noe som betyr mye for Anne å høre. Ailin Therese er oppvokst med norsk, så henne kaller barna mamma. Svigermor lufter den ene av to elghunder, mens søskenbarn og kone gjør seg klare for en bytur.
Alaska neste
- Det har vært en lang vei til der jeg er nå. Jeg har alltid drømt om A4-livet, og nå er jeg er der med kone, to barn, to hunder og fire rein. Det trodde jeg ikke var mulig som tenåring i Kautokeino.
Men ikke la deg lure. For helt A4 vil hun nok aldri bli. Den store drømmen ligger nemlig langt utenfor eneboligen.
- Jeg vil gjerne bo lenge på fjellet, og drømmen er et år i Alaska. Men kona liker å ha det komfortabelt, med vann i springen og strøm. Så foreløpig er svaret derfra: «Nei takk, en uke på fjellet rekker!»
PS: Bestevenninnen fra barneskolen så Anne på NRK Sapmi for tre år siden. Etter programmet sendte hun et brev og ba om unnskyldning.
ANNE RISTEN SARA GAINO
Født: 1988 i Kautokeino.
Bor: Alta.
Sivil status: Gift med Ailin Therese, to barn Áile Sofie (3) og Lásse Matheo (7mnd), to hunder og fire reinsdyr.
Utdanning: Ingeniør.
Jobb: Reintemmer, reinkappkjører og kommunal saksbehandler.
Aktuell: En av Norges beste reinkappkjørere, frontkvinne i Esso-reklame.
SAMEKNIV: - Å gå ut uten kniv, er som å forlate huset uten truse.
Én strekning - tusen inntrykk
Varanger, Finnmark
Kunde: Aftenposten
160 km i arktisk landskap med heksekunst og Game of Thrones-aktig magi.
Velkommen til Norges østligste nasjonale turistvei i Varanger.
Når veien er målet
- Milliondassen!
Det er navnet på folkemunne.
Knut Niska ler godt, og gjør seg klar til å kjøre fra sitt faste stoppested ved Varangerfjorden.
Toalettene han snakker om, er bygd i et gammelt restaurert steinhus som var ammunisjonslager under andre verdenskrig. Rasteplassen er starten på Norges østligste nasjonale turistvei.
Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
for Schibsted Media Group
(Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, Sunnmørsposten og iTromsø.)
Navnet Gornitak eller Gorgŋetak på samisk betyr oppstigning.
Finnmark er fylt med historie, samisk og kvensk kultur. Naturen er unik, med både unik tundra, taiga og arktisk kyst. Turen som starter i Varangerbotn og ender i Hamningberg, er intet unntak.
- Jeg tror denne veistrekningen blir det nye Nordkapp, i alle fall for motorsyklister, er avskjedshilsen fra Niska før han drar de 60 kilometrene hjem til Vadsø.
Gornitak.
Se fugler i Nesseby
Bobilene har i alle fall oppdaget Varanger. Én av attraksjonene i øst er fuglelivet. Ved Nesseby kirke er det etablert et naturreservat, som er hjem for 22 ulike fuglearter. Skiltet ved kirken sier klart og tydelig ingen camping, men det bryr ikke tre franske bobiler seg om. De har tatt kvelden, mens sola fremdeles lyser.
Nesseby kirke fra 1858 med altertavle fra 1720 unngikk flammene under nedbrenningen av Finnmark, men fremstår idag i en sørgelig forfatning.
Det er flere steder å overnatte. På Varangertunet i Vestre Jakobselv tar de imot både fugletittere, gjester som skal gå i Varanger nasjonalpark, fiske eller bare trenger et sted å sove før neste etappe.
- Ingen spør om Nasjonal turistveg i seg selv, men vi ser at flere kommer ens ærend for å se Steilneset Minnested i Vardø, sier eier Siren-Merete Jankila.
Landskapet i Varanger er variert, men mest unikt er kanskje at det også består av tundra, taiga og arktisk kyst.
Vadsø byr på nytt og gammelt. Fugleskjulet er tegnet av lokale Biotope arkitekter og blir jevnlig utsatt for kostbart hærværk av lokale innbyggere. Er du heldig får du øye på Stelleranda.
Selv om det er sommer, kan temperaturen være helt nede i 4 slik som her da Anneli Sækkinen luftet hunden i stiv kuling. Vardø ligger i arktisk klimasone, så pakk varme og vindtette klær uansett årstid.
Kirke og stat avsa 300 dødsdommer
I Finnmark var trolldomsprosessene spesielt intense. 135 ble dømt og 91 drept. De fleste brent levende. Minnehallen om de trolldomsdømte er laget av den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor. Den er laget av en seilduk som er spent opp på en fiskehjell. Installasjonen består av Flammehuset, med kunstverket The Damned, The Possessed and the beloved av den verdenskjente fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois (1911-2010).
Når du kommer inn, vil du se en lang og svart korridor. På hver side står hver enkelt historie til de trolldomdømte på svarte lerret. I 91 små vindu henger evige lys til deres minne. Heksene du hørte om på skolen, blir nå virkelige. Veldig virkelige. Du skal være iskald om du ikke berøres.
“Heksemonumentet.” Steilneset Minnested består også av en installasjon.
Både minnehallen og denne er åpen hele døgnet, hele året og er gratis.
Embedsmenn ved Vardøhus festning håndhevet loven med stor angst for hva trollfolk i pakt med Djevelen kunne utrette. I dag tjenestegjør en kommandant og 4 soldater i festningen som ble etablert i 1307.
Sving innom Skallelv
Ikke ha det travelt med å komme frem til det berømte kunstverket. På veien passerer du små bygder som er vel verdt en liten avstikker. Prøv fiskelykken i Vestre Jakobselv, nyt strandlivet, se krigsminner eller fuglefjell i Ekkerøy, spis på restaurant Havhesten eller overnatt i en hytte. Besøk den fargesterke kirken i Skallelv, og nyt utsikten fra en benk. Besøk Partisanmuseet i Kiberg, og se på storhavet fra fuglekikkerskjulet.
Kiberg.
Molde-paret Per Kåre og Randi Rørhus har vært innom alle disse små bygdene med campingvogna. De har satt av tre uker til turen, og vi møter dem midtveis i Vardø.
- Turen i Finnmark har så langt vært veldig bra, men vi holdt på å gi opp noen ganger på grunn av dårlige veier. Strekningen mellom Vadsø og Vardø var derimot helt fantastisk, og verdt det. Nå gleder vi oss til å ta båten fra Vardø havn til Hornøya og fuglelivet!
Fuglelivet i Varanger tiltrekker mange turister fra hele verden. Molde-paret Per Kåre og Randi Rørhus tok den 10 minutter korte båtturen fra Vardø til Hornøya.
Det er åpenbart en vikingskiphvaldinosaurdrage
Foruten dyreliv, kan du i Vardø se gatekunst, en åttekantet festning, besøke Nord-Norges eldste kro, overnatte på et fyr og oppleve Drakkar-Leviathan; en dragehvaldinosaur-skulptur i tre.
Majestetisk vokting over Bussesundet.
Drakkar-Leviathan er laget av den russiske kunstgruppen Taibola.
Jerntronen i Hamningberg
Etter Vardø er det bare å gjøre seg klar for den siste etappen. 36 kilometer med en stemning av Game of Thrones-troner, Supermanns Kryptonitt-planet og Ringenes herre-navn. Du passerer Blodskytodden, Smelror, Barvikmyran, Indre Syltevika. Spisse, flatbrødtynne fjell står meterhøyt til værs. Taggete, imponerende og en smule fryktinngytende. En rev kikker frem, to ørner svever over oss. Sjøsprøyten står over klippene. Det er utenomjordisk, trolsk og vakkert. Det beste med det hele er at du har veien nesten helt for deg selv.
Enn så lenge.
Veien fra Vardø til Hamningberg er siste etappe, og kanskje også den mest dramatiske.
PS: Det er to sommeråpne toaletter også i enden av veien, men standarden er et stykke unna Gornitak.
VARANGER
REISEFAKTA
Reise: Norwegian og SAS flyr til Kirkenes, Widerøe blant annet til Berlevåg, Båtsfjord, Vardø og Vadsø. Du kan selvsagt kjøre fra hvor som helst, eller ta Hurtigruten fra Bergen til for eksempel Vardø eller Kirkenes.
Veien: Strekningen er på 160 kilometer, og går innom kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord.
Åpent: Steilneset Minnested er åpent hele året, toalettene i Gornitak er derimot vinterstengt. Strekningen fra Vardø til Hamningberg er også vinterstengt fra snøen kommer til ca midten av mai. Sjekk på vegvesen.no.
Spise: Mange kafeer langs veien er åpent bare i sommerferien. I Vardø, Vadsø og Varangerbotn er de fleste spisestedene åpent hele året.
Mer info: Overnatting, andre attraksjoner og praktiske tips på visitnordnorge.no, visitvaranger.no, varanger.net, vardohavn.no ekkeroy.net og wildlifevaranger.no
NASJONALE TURISTVEGER
NÅR: 18 strekninger ble i 2005 utvalgt til å utvikles som Nasjonale turistveger.
FINNMARK: Varanger og Havøysund er valgt ut lengst nord.
SAMARBEID: Arbeidet involverer 10 fylkeskommuner, 64 kommuner, offentlige organ, næringsliv, bygdelag og ildsjeler.
ANSVAR: Vegdirektøren er eier av attraksjonen og merkevaren Nasjonale turistveger. Fylkeskommunene og Statens vegvesen i regionene er vegeiere med ansvar for drift og vedlikehold.
FERDIGSTILT: I 2023 skal alle planlagte tiltak langs strekningene være fullført, og attraksjonen Nasjonale turistveger skal være komplett. (Kilde: nasjonaleturistveger.no)
- Det er ikke den ting jeg ikke kan fikse med Leatherman og ambulansevest
Øksfjord/Hammerfest
Kunde: Ambulanseforum
Å jobbe på ambulansebåt i et av landets mest utsatte havområder, er ikke for pyser.
De blir noen ganger skremt på havet langt unna lege og sykehus, men mener likevel de har drømmejobben.
Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
for Ambulanseforum
Øksfjord/Hammerfest/Nuvsvåg
- Ligger du godt? Du var lett som en fjær, men litt lang! Skal se om jeg ikke får dyna rundt beina på deg likevel.
Latteren sitter løst om bord på M.V. Asheim. Kim Gøran Pedersen gjør prosedyrene som kreves når en mistenker et hjerteinfarkt.
Ambulansefagarbeideren var på bil i Alta de fem første årene, de fem siste har han satt sjøbein. Snart sitter også sjøspråket; lugar, ikke soverom, dørk, ikke gulv.
Pasienter i tre kommuner
Nå skal pasient Rune Bye tas vare på de neste to timene, før kolleger i Hammerfest overtar.
- Jeg har vært om bord her før, som barn ble det noen brukne bein. I dag følte jeg et trykk over brystet, og tenkte at det var best å få det sjekket, sier Rune.
I tillegg til jobben på en fiskefôrfabrikk, er 38-åringen også brannmann og akutthjelper. Han vet at slike symptomer skal en ikke ta lett på. Nå er han glad for neste transportetappe.
- Legebåten er en så viktig ressurs, og har berget så utrolig mange liv opp igjennom årene. De som jobber om bord er rutinerte, og kompetansen uvurderlig.
Båten betjener kommunene Loppa, øya Hasvik og fylkets største by Alta. Båten er stasjonert i Øksfjord, Loppas største tettsted med 500 innbyggere. Kim Gøran kjenner mange, om ikke de fleste av pasientene. Da han flyttet hjem til Øksfjord, var han også forberedt på å møte nære familiemedlemmer i en jobbsituasjon. Før vi dro fra land, fortalte han om en brå start.
Lege Ville Lande Borring konfererer med Hammerfest angående en pasient.
Leatherman og gode ideer
- En nær slektning ble syk bare et par uker etterpå. Det var tøft. Det tok noen minutter før jeg fikk summet meg, men så var det på en måte greit. Da var det å følge godt innøvde rutiner.
Prosedyrer må en ellers ofte se litt bort fra når bølgene går hvite. Kim Gøran får bruk for alt han kan, og ikke minst evnen til å improvisere. De har fraktet pasienter på stoler, traktorskufler og startet biler uten nøkkel. En liten titt rundt i båten avslører at den er utstyrt med alt standard ambulanseutstyr og litt mer, som skredsøker, søkestikker, fjellduker og klargjorte sekker for søk og redning i terreng.
- Vi har noe utstyr som du ikke finner i biler, men det er mengden som setter alle nykommere litt ut. Vi assisterer ofte leger med å sy, kateterisering og ja, vi er en sykestue på havet. Vi har plass til to bårer og 44 passasjerer. På det meste har jeg hatt seks pasienter.
“Men med Leatherman og ambulansevesten, er det ikke den ting jeg ikke kan fikse”
sier Kim Gøran med et lunt smil.
Er ikke fartøysjef
Båten legger fra kai og setter kursen mot Hammerfest. I dag går de indre led tur/retur på grunn av vestlig stiv kuling. Normal rute er 40 nautiske mil, i dag blir det sju mer. Turen vil ta rundt to timer. Legebåten tok sist år nesten 300 oppdrag, gikk totalt én runde rundt jordkloden og hadde ikke ett eneste avvik. Det er skipper Martin Jensen som er fartøysjef. Han bestemmer når været er godt nok til å legge i vei, og hvilken rute som skal velges. På bil var det Kim Gøran som hadde den tittelen.
Kim Gøran er den eneste av tre om bord som er ansatt av Finnmarkssykehuset. Han har det medisinske ansvaret om bord, men har ingen formell maritim kompetanse.
- Vi har et tett og fint samarbeid på båten, og er et godt team. Sjøfolkene har også trening med det medisinske. Jeg har selvsagt ansvaret for pasienten, men jeg kjenner ikke farvannet, og kan heller ikke vite om denne kaia er mulig å legge til eller andre x-faktorer som tar tid å finne ut av. Dersom slik kunnskap forsvinner i en anbudsprosess, er det ikke bra.
De ansatte jobber nordsjøturnus. Kim Gøran Pedersen snakker med kona (her på topptur) på mobilen i ny og ne, og bor også hjemme når de ikke er på oppdrag. Matros Hans Ulrik Bårdsen har familien hjemme i Alta, halvannen time unna.
Kan være skremmende
Han har lært seg å bli trygg på havet og å stole på skipper og matros, men det har krevd tilvenning.
- Det kan være skremmende. Den som sier noe annet, snakker vel ikke helt sant. Du er så langt unna både lege og sykehus. Én ting er været, men du blir også på en måte presset til å gjøre tiltak du kunne ha ventet med andre steder. For meg er det uansett drømmejobben, selv om en til tider må være litt cowboy!
Kim Gøran overvåker Rune. På broen har skipper Martin overblikket, kursen som går nært land gjør at pasienten får det litt mer behagelig på turen. 32-åringen er vokst opp på havet, med en bestefar som også styrte ambulanseskuta. Selv har han tidligere seilt som styrmann på store oljetankere rundt om i verden.
- Havområdet jeg nå går på med ambulansebåten, er en av - om ikke den mest - værharde strekningen i hele Norge. Navigeringsmessig er det ikke vanskelig, men når du kommer ut fra Øksfjord, kommer Storhavet rett inn. Du har ingen holmer å gjemme deg bak, og Grønland er neste stopp.
Martin kjenner, som de andre skipperne til Loppa legeskyss, farvannet ut og inn. Det betyr også at han vet hvordan havstykkene skal krysses på rett måte i båtens marsjfart på 25 knop. Du må kjenne sjø og viker, kunne tolke skyer og vindretning for i det hele tatt å vite om en skal legge fra kai, andre ganger for å komme raskest mulig frem. Det kan stå om minutter og kvarter for pasienten.
Fall på 15 meter
“- Yr bruker vi ikke mye. Her må vi se ut vinduet.”
Til Hasvik bruker vi for eksempel 40 minutter i grei fart. På det meste har det tatt 1,5 time. Vi har avbrutt noen turer på vei dit, da bølgene ble for store.
Bølger vet både Martin, Kim Gøran og matros Hans Ulrik alt om. En av de verste turene opplevde de sammen, heldigvis uten pasient.
“Vi bare så en gigantisk bølge bygge seg opp rett foran oss og bare visste at den kommer vi ikke unna. Fallet ned var på 15 meter.”
Da var jeg faktisk litt redd, men da var det var ekstra trygt å vite at båten faktisk er bygget for 6G, forteller Martin.
Hvem kan vi ringe?
Nå er det anbudstid, og i det nye anbudet er kravet at båten skal tåle 1G. Martin vet at han ikke sier ja til å jobbe på hvilken som helst båttype.
- For meg er det viktig at jeg er trygg på båten, som tross alt skal takle svært utfordrende værforhold. Jeg har sett hvor tøft det kan være, og vil ikke jobbe på ambulansebåt for enhver pris.
Både han og matrosen har i snart to år hatt livet på vent. De vet ikke om de får fortsette, og føler at de er i limbo. Duoen tenker at det ikke er hvem som helst som kan ha jobbene de har.
- Du må interessere deg for helsevesenet, for her hjelper du til med mye og får en unik kompetanse som det tar år å bygge opp. Det er ikke hvilken som helst maritim person som kan gå inn her. Vi bruker for eksempel vår lokalkunnskap i kritiske hendelser. Hvis en person i en bygd uten vei trenger hjelp, hvem kan vi ringe i nærheten som kan hjelpe oss og hvordan løser vi logistikken? Det har vi gjort mange ganger.
Vi er midtveis til Hammerfest, og over det verste havstykket for denne gangen. I sykestua brukes humor for å lette på alvoret. Matros Hans Ulrik sjekker at alt er som det skal i maskinrommet. To motorer på 1000 hk hver krever stell. Som erfaren fisker har han kontroll på det meste. 48-åringen har selv vært bruker av legebåten da han bodde i Nuvsvåg, og det har alltid vært en trygghet.
Nå som jeg jobber på den andre siden, må jeg faktisk skryte av meg selv og folkene om bord. Vi gjør en formidabel jobb.
- Har du selv fått bruk for førstehjelpskunnskapene?
- Ja, jeg har blant annet utført HLR på min egen mor. Dessverre sto ikke livet hennes til å redde.
Ikke dekning i nødnett
Kim Gøran tror mange, og også lokalbefolkningen, ikke helt forstår hva mannskapet på tre på legebåten faktisk gjør.
“- Vi berges på grunn av mye mer enn det medisinske. Samspillet mellom oss tre på båten gjør at liv reddes.”
- Vi har jo taushetsplikt, så det er jo ikke mulig å fortelle alt om arbeidsdagen, sier han.
En vårdag skulle de ut til ei veiløs bygd. Legebåten er 18,5 meter, flytebrygga 2 meter. Det var isete på baugen og flytebrygga, vinden ulte. Kim Gøran hoppet på land. Det blåste så mye at båten ikke kunne komme inn igjen, og de ble nødt til å skjære fortøyningen. Pasienten hadde brystsmerter, og måtte til sykehus. Det var ikke dekning i nødnett. Pårørende ble sendt ut i terrenget for å hjelpe til med å etablere kommunikasjon.
- Vi måtte ha helikopter for å få både oss og pasienten ut. Sea Kings reaksjon da vi oppga posisjon:
«Vanskelig tilgjengelighet. Vi må ha et område på 30x40 meter uten hindringer.»
«Her er det 18x18 meter», var svaret jeg ga dem forteller Kim Gøran.
Løsningen ble å rydde området for garn, rigge seg til og håpe på det beste. Pårørende var bærehjelp, og etter god innsats kom de seg alle fra øya.
2 skadde, 1 hjertestarter
Også i båten handler det om å tenke raskt og bruke ressursene en har. Kim Gøran fikk en gang inn to personer med høyspentskade, men hadde bare en hjertestarter.
- Jeg koblet opp pads på begge, etablerte I.V., startet væskebehandling og tenkte «hvem trenger hjertestarteren mest»? Så fulgte jeg med på begge, og improviserte med tilgjengelig utstyr. Det var ingen tid til å hente lege. Da kjenner du at du lever!
Vel fremme i Hammerfest, kommer ambulanse for videre transport til sykehuset. Alle i Vest-Finnmark sokner hit. Også pasienter fra fylkets største by Alta hentes i legebåten, når veien over fjellet er stengt og ingen fly kan ta av. Matros Hans Ulrik hjelper til med å få båra av. Mannskapet tar så sin pålagte pause på én time, og varmedisken på Mega besøkes. Kim Gøran bunkrer også opp på apoteket. På vei hjemover får båten telefon fra AMK. En pasient på Nuvsvåg trenger legetilsyn. Da må vi først hente legen i Øksfjord, så tar det rundt 20 minutter dit, forklarer skipper Martin.
Nordsjø-turnus
I Nuvsvåg bor det rundt 60 personer, noen eldre og noen som satser på turisme. Pasienten er kommet ned til kaia i hjemmesykepleierens bil, og tas ombord i båten. Kim Gøran og lege Ville Lande Borring jobber sammen.
- Vi tar et EKG!
- Er du tung i pusten? Vondt i brystet? Hoste? spør Ville pasienten.
Det blir bestemt at pasienten skal til videre utredning i Hammerfest, men først må legen settes av i Øksfjord. Søringen har bare vært en drøy måned i nord, men trives med utfordrende oppgaver. Han valgte seg bevisst til Loppa, mye på grunn av legebåten.
- Jeg er imponert over båten. Den er godt utstyrt, som en ambulanse, skiftestue og et lite legekontor i ett. Dessuten merker du raskt at mannskapet ombord sitter på helt uvurderlig kunnskap om lokale farvann, geografi og lokalbefolkning.
Mens legen kan gå i land, må M.V. Asheim på ny ta turen til Hammerfest. En arbeidsdag som startet klokken 09.00 vil ikke være avsluttet før midnatt. Lange dager er ikke uvanlig, men alle ulike og Kim Gøran er svært fornøyd med Nordsjøturnusen han har.
- Etter denne turen, blir det obligatorisk 6 timers hviletid. Vi varsler AMK, slik at de nå markerer oss for røde oppdrag. Nå får fly og helikopter være backup!
Hvordan gikk det med pasient Rune? Etter å ha blitt undersøkt på Hammerfest sykehus fant legene ut at hjertet har det fint, men at årene er problemet. Nå er han hjemme med barn og kone, går på medisiner og venter på videre behandling på sykehuset i Tromsø.
LOPPA LEGESKYSSBÅTER AS
Hvor: Stasjonert i Øksfjord i Loppa kommune i Vest-Finnmark.
Område: Betjener kommunene Loppa, Hasvik og Alta.
Ansatte: 5 maritimt ansatte. Finnmarkssykehuset har 3 ansatte på båten: 1 ambulansearbeider og 2 sykepleiere
Turnus: 14 dager på og 28 dager fri.
Oppdrag: 298 oppdrag i 2018.
Mats Martinsen er eier av Loppa legeskyssbåter, og også ansatt som skipper på ambulansebåten. Han er glad de vant anbudet, og kunne signere kontrakten i juli 2019 etter mye frem og tilbake.
“Båttransport er milevis unna et hyllevareprodukt som en ambulansebil. Tanken ser ut til å være: «Båt, det er vel noe alle kan».”
Helga på hjemmebane
Tana, Finnmark
Kunde: Utdanning
Faksmile fra bladet Utdanning.
Etter 14 år i rikspolitikken, er Helga Pedersen blitt sauebonde og lærer i politikk.
En ufaglært sådan.
Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
for fagbladet Utdanning
Hei!
Skulle bare si at mobildekninga har ramla ut i Vestertana i løpet av påska, men nås på Messenger. Bor i Gargogeahci, 3 km fra fv 98.
Instruksen fra e-posten følges. Vi kommer til et naust, et stabbur og en liten vinrød enebolig. En gul spark, et akebrett og flere skipar oppetter veggen vitner om at her bor familien på 4. Det er rundt halvparten av innbyggerne i den vesle bygda.
Kom inn! Jeg baker boller, bare sett dere i sofaen.
Sauen Shaun
Helga Pedersen og begge døtrene har fri fra skolen i dag. Journalistmannen Erik har dratt sine 5 mil på jobb. Maja forlater sofapledd og kattekos, og viser oss dvd-hylla. Hun avslører at mamma liker «Sauen Shaun» best. Det er jo mer enn passende, da ulldottene har en viktig rolle i familien. Bakverk i ovnen, kaffe i Mummi-kopper på bordet. Maja ber fotografen si et land, så hun kan finne det på kartet på gulvet mens mor prater.
- Det har hele tiden vært planen at vi skulle overta gården. Etter 14 år bestemte vi oss for at det var nå det skulle skje. Det er lettere å flytte med barna nå, før de blir tenåringer.
Jentene som har gått i barnehage og skole på Tøyen, har fått nye klassekamerater. Noen flere enn da mor selv vokste opp, og gikk på ski til skolen.
- Det var trygt og godt på skolen, vi var tre elever de første årene. Senere ble vi ni. De første årene hadde vi mange ufaglærte som var ansatt på andre skoler, og som underviste oss i enkeltfag.
Pliktoppfyllende
Helgas mor Hjørdis Pedersen var sykepleier, men også lokalpolitiker. Sammen med andre foreldre kjempet de frem en skole i Vestertana, med egen rektor og 4 lærere med utdanning.
- Det ble Boftsa skole, der mine døtre nå går. Da var det grusvei og en gammel buss som tok oss de 30 kilometrene dit. Nå er det en liten bil som henter på bedre veier, og de bruker ikke lengre tid på skoleveien nå enn i Oslo.
Moren forteller at Helga var pliktoppfyllende, lånte poser med bøker fra bokbussen og satt bøyd over leksene. Hun og broren bidro både i fjøs og hjem fra barnsben.
- Helga har alltid tatt ting raskt og har en stor arbeidskapasitet. Bestemt? Ja, det har hun alltid vært og det er bare positivt, utfyller far Terje.
Sjøsamisk oppvekst
Oppveksten var i en sjøsamisk bygd, der fiske og dyrehold er en naturlig kombinasjon. Helga hadde samisk som andrespråk, da moren ikke snakket samisk.
- I Oslo gikk barna i samisk barnehage, og det ga et godt språkgrunnlag. Det er en viktig kompetanse å ha når en skal bo i en samisk kommune.
- Mamma, jeg har samisk to ganger i uka med noen fra 3. og 4.klasse!
- Har du? Du, ikke la katten slikke deg på handa. Den har løpetid og du kan få ringorm.
- Det har vært diskusjoner om samisk og skole i Tana?
- Det var livlig i 1997. Det var en reaksjon på at det samiske tok større plass og skulle være obligatorisk for alle, samtidig som flere bygder skiltet på samisk. Det ble skutt på skilt og alt det der.
- Ikke så mye debatt nå?
- Ja og nei. Vi er en samisk bygd og den samiske skolen i Tana er blitt et flaggskip med gode resultater. Det står ikke like bra til med 2.språkundervisningen, så norskfaget skal styrkes.
Helga ser på klokka, og minner seg selv og Maya på at de må følge med så bollene ikke svir seg.
Rev som ser tv
Helga og lillebroren var gode venner. Det var bare fire barn her, så det måtte de bare finne ut av.
- Mitt første minne? Jeg er ikke sånn som husker ting fra jeg er 2 år…Noe av det første jeg kan huske er en kveld vi hadde lagt oss, foreldrene våre var gått i fjøsen med åpen dør. Vi hørte en lyd og sto opp. I stua satt en rev og så på tv!
For de fleste finnmarkinger er naturen en viktig del av hvem man er. 1 av 3 elever Finnmark må likevel forlate den i perioder for å få videregående utdanning. Helga dro helt til Normandie i Frankrike. Uten å kunne et ord fransk.
Knekt i Frankrike
- Før jeg dro, hadde jeg gode karakterer. I Frankrike måtte ambisjonene nedjusteres.
- Faren din sier du jobbet dag og natt, det var tøft?
- Systemet tok knekken på lærelysten. Forelesninger i 45 minutter og bare notere. Ingen diskusjoner eller noe annet.
- Du fikk med deg noe av den franske kulturen?
- En morsom opplevelse var blodgivning. De tappet på samfunnshuset. Etterpå fikk du et glass rødvin!
Vel hjemme startet hun AUF Tana. Partivalget var en selvfølge. Farmoren var ikke typen som mente at barn skulle tenke seg til slikt selv, så Helga fikk beskjed om at «i denne familien stemmer vi Arbeiderpartiet».
Lærer? Nei takk!
I tenkeåret ble hun vikar på Boftsa skole.
- Det ble et tøft møte. Jeg tenkte «aldri mer skole»
- Hva skjedde?
- Skolen var fin og elevene greie, men det tok utrolig lang tid å få på plass hjelp for de som trengte PPT og spesialundervisning.
- Hvordan opplevdes det?
- Jeg følte meg totalt hjelpeløs. Det var tungt og vanskelig.
"Mitt første møte med læreryrket var en skremmende opplevelse."
Så ble det mellomfag i russisk og historie, og resten er politisk historie. Med 14 år på Stortinget, parlamentarisk leder og nestleder samt medlem i mange komiteer. Fylkesordfører i to år var hun også. Høydepunktet i en så lang karriere bør og er vel utnevnelsen som fiskeriminister i 2005.
Ikke gledestårer
Venninnen Laura Kjølås var der da telefonen fra Jens Stoltenberg kom, og ber oss spørre Helga mer om hva som skjedde.
- Hva tenkte du da han ringte?
- Jeg hadde sagt fra at jeg ikke var aktuell som statsråd, så jeg var helt uforberedt. Jeg var fylkesordfører, og hadde mye så ugjort og trivdes. Jeg hadde ikke lyst til å reise til Oslo.
- Hvor lang svarfrist fikk du?
- Du får ikke tenketid.
- Falt det noen tårer?
- Ja. Jeg følte på plikten. Det var ganske tungt der og da. Jeg tenkte at hvis jeg sier nei, er det ingen andre fra Finnmark som får muligheten.
Mamma, er bollene ferdige nå? spør en utålmodig Maja. Bollene avkjøles på rist, og kommer inn som en pyramide på et fat.
Lite ante Helga Pedersen at hun 26 år senere igjen skulle stå foran en skoleklasse. Vel hjemme var planen å drive gården, men hun måtte også ha en ekstra inntekt. 100 sauer og Airbnb-utleie er ikke nok. Så svaret var et raskt ja, da rektor på videregående spurte om hun kunne tenke seg å undervise i politikk, historie og samfunnsfag.
Føler meg ikke ufaglært
- Har du PPU?
- Nei, jeg er ufaglært arbeidskraft
- Hvordan føles det?
- Litt både og. Jeg føler meg ikke ufaglært i fagene jeg underviser i.
- Er det noen ganger du savner det?
- Jeg har jo tenkt «oioi, dette undervisningsopplegget falt jo til jorden med et brak». Erfaringen er at blir det for avansert, detter de av. Elevene skulle lære å begrunne en påstand historisk, men det ble for mange steg dit. Det enkle, som rollespill og diskusjoner, er ofte det beste.
Hun berømmer mottakelsen fra kolleger og særlig veileder Wenche Wigelius. De diskuterer både vurderingskriterier, tilbakemeldinger og læringsmål.
- Er det fellestrekk med å lede politikere og elever?
- Ja! Du skal passe på at alle blir sett og deltar, og du skal styre tiden. Men mens voksne politikere sitter med mobilen og leser VG og oppdaterer Facebook på møter, er elevene stort sett aktive i timene, følger med og stiller spørsmål.
Som politiker har hun hatt mye kontakt med Utdanningsforbundet og er ikke overrasket over noe så langt. Hun tror at tidstyvene er flere i grunnskolen enn i videregående.
- For min del er betingelsene greie, men jeg har sympati med norsklærere som har en helt annen hverdag. Mange kompetansemål, og bunker med innleveringer som skal rettes i alle ferier.
Timotei-kunnskap
Helga Pedersen er innstilt på flere år som lærer. Å ta PPU kunne vært aktuelt, men det rekker hun ikke.
- Der er det litt kritikk mot regjeringen altså. Fra neste år må en ha master for å ta PPU. Det rekker jeg ikke, for til høsten starter jeg på landbruksutdanning.
Som oppvokst på gård, må en jo nesten spørre om hun trenger det da. Og svaret er altså ja. Det er et stort regelverk å lære, utregning av fôring, planlegge gjødsling, pløying, harving. Og når er timoteien klar til å høstes? Så var det dette med slåmaskiner, rundballepresse og traktorer.
- Når slåmaskinen er ferdig justert og radioen skrudd på i hørselvernet, da er alt fint. Men bruksanvisninger og dets like…Fy fader!
- Fy fader? Er det slik en finnmarking blir av å bo i Oslo?
- Nei, men det er jo barn her.
Må gi noe tilbake
Helga Pedersen ler. Livet er enklere her enn i Oslo. Savnet etter rikspolitikken var ikke stor når Metoo pågikk. Hun vet at partiledelsen måtte ta vanskelige valg under et høyt press. Uten at hun klager over livet hun har hatt. Mange har tøffe jobber. Det er heller ingen kjære mor å være sykepleier i turnus, sier hun.
- Det konstante presset du lever under, å hele tiden være parat. Det er den største forskjellen fra Oslo til her.
- Men politikk driver du med ennå?
- Jeg har aldri sagt jeg skulle helt ut. Nå er jeg leder av Tana AP, med 70 medlemmer. Jeg ser det nesten som en plikt å bidra. Mens jeg var betalt heltidspolitiker, har gjengen i Tana stekt vafler til valgkamper, arrangert 1.mai og stilt opp på frivillig basis. Nå er det min tur å gi noe tilbake.
- Du er ikke helt uten andre verv heller?
- Nei, jeg er medlem i Tana bondelag, FAU og Idretttsrådet.
Det er ikke størrelsen det kommer an på, for selv med få medlemmer så gjør Helga Pedersen seg bemerket. Hun gikk hardt ut mot sammenslåingsavtalen fylkestinget i Finnmark hadde gjort med Troms, og mente avtalen måtte nedstemmes. Det fikk hun medhold i. Hun var den som fikk en halvtime hos Torp på NRK. Og nå blir det folkeavstemning i Finnmark 14.mai.
- Jeg har fått en enorm positiv respons, til og med fra ungdomsskolelæreren min som er KrF-er. Jeg håper finnmarkingene er tydelige når de stemmer. Blir det et stort nei, tror jeg det blir vanskelig å gå videre med prosjektet.
Nei til styreverv
- Blir du å se i Finnmark Arbeiderparti?
- Jeg har sagt nei til å sitte i styret. Helgene skal brukes til skiturer, bærplukking, sauer og barn.
- Og mann?
- Jada! Han er for øvrig fotballdommer, så nå er det han som er borte i helgene.
De traff hverandre på et politisk møte, hvor ellers kan en nesten spørre seg. Et par som venninnene mener kler hverandre godt. Erik fra Hadeland har vært bra for henne, for Helga kan være litt skarp. Han er det motsatte. Rund og veldig sindig, og tar ikke alt så bokstavelig.
- Erik er en snill og tålmodig person, og veldig snill med ungene våre. Jeg lager planer og strategier, Erik gjennomfører dem.
- Laura sier også at du er raus, men veldig bestemt og ikke en særlig god taper.
- Dårlig taper? Nei, det synes jeg ikke!
- Noe i blikket sier at vi ikke går videre ned den veien. Eldstedatteren kommer ut med dyna godt pakket rundt seg. Øyene lyser av lykke.
- Hvem har bakt de bollene?
- Det har jeg... Overrasket?
- Litt!
Helga Pedersen (45)
Yrke: Sauebonde, årsvikar som lærer i historie, samfunnsfag og politikk på Tana videregående skole.
Bakgrunn: Fiskeriminister, nestleder i Arbeiderpartiet i åtte år, parlamentarisk leder i fire år. På Stortinget for Finnmark fra 2009 til 2017.
Aktuell som pågangskvinne for et nei til fylkessammenslåing mellom Finnmark og Troms. Folkeavstemning 7.-14.mai i Finnmark.
Skrevet for bladet Utdanning - 6 april 2018