- Det er ikke den ting jeg ikke kan fikse med Leatherman og ambulansevest
Å jobbe på ambulansebåt i et av landets mest utsatte havområder, er ikke for pyser.
De blir noen ganger skremt på havet langt unna lege og sykehus, men mener likevel de har drømmejobben.
Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
for Ambulanseforum
Øksfjord/Hammerfest/Nuvsvåg
- Ligger du godt? Du var lett som en fjær, men litt lang! Skal se om jeg ikke får dyna rundt beina på deg likevel.
Latteren sitter løst om bord på M.V. Asheim. Kim Gøran Pedersen gjør prosedyrene som kreves når en mistenker et hjerteinfarkt.
Ambulansefagarbeideren var på bil i Alta de fem første årene, de fem siste har han satt sjøbein. Snart sitter også sjøspråket; lugar, ikke soverom, dørk, ikke gulv.
Pasienter i tre kommuner
Nå skal pasient Rune Bye tas vare på de neste to timene, før kolleger i Hammerfest overtar.
- Jeg har vært om bord her før, som barn ble det noen brukne bein. I dag følte jeg et trykk over brystet, og tenkte at det var best å få det sjekket, sier Rune.
I tillegg til jobben på en fiskefôrfabrikk, er 38-åringen også brannmann og akutthjelper. Han vet at slike symptomer skal en ikke ta lett på. Nå er han glad for neste transportetappe.
- Legebåten er en så viktig ressurs, og har berget så utrolig mange liv opp igjennom årene. De som jobber om bord er rutinerte, og kompetansen uvurderlig.
Båten betjener kommunene Loppa, øya Hasvik og fylkets største by Alta. Båten er stasjonert i Øksfjord, Loppas største tettsted med 500 innbyggere. Kim Gøran kjenner mange, om ikke de fleste av pasientene. Da han flyttet hjem til Øksfjord, var han også forberedt på å møte nære familiemedlemmer i en jobbsituasjon. Før vi dro fra land, fortalte han om en brå start.
Lege Ville Lande Borring konfererer med Hammerfest angående en pasient.
Leatherman og gode ideer
- En nær slektning ble syk bare et par uker etterpå. Det var tøft. Det tok noen minutter før jeg fikk summet meg, men så var det på en måte greit. Da var det å følge godt innøvde rutiner.
Prosedyrer må en ellers ofte se litt bort fra når bølgene går hvite. Kim Gøran får bruk for alt han kan, og ikke minst evnen til å improvisere. De har fraktet pasienter på stoler, traktorskufler og startet biler uten nøkkel. En liten titt rundt i båten avslører at den er utstyrt med alt standard ambulanseutstyr og litt mer, som skredsøker, søkestikker, fjellduker og klargjorte sekker for søk og redning i terreng.
- Vi har noe utstyr som du ikke finner i biler, men det er mengden som setter alle nykommere litt ut. Vi assisterer ofte leger med å sy, kateterisering og ja, vi er en sykestue på havet. Vi har plass til to bårer og 44 passasjerer. På det meste har jeg hatt seks pasienter.
“Men med Leatherman og ambulansevesten, er det ikke den ting jeg ikke kan fikse”
sier Kim Gøran med et lunt smil.
Er ikke fartøysjef
Båten legger fra kai og setter kursen mot Hammerfest. I dag går de indre led tur/retur på grunn av vestlig stiv kuling. Normal rute er 40 nautiske mil, i dag blir det sju mer. Turen vil ta rundt to timer. Legebåten tok sist år nesten 300 oppdrag, gikk totalt én runde rundt jordkloden og hadde ikke ett eneste avvik. Det er skipper Martin Jensen som er fartøysjef. Han bestemmer når været er godt nok til å legge i vei, og hvilken rute som skal velges. På bil var det Kim Gøran som hadde den tittelen.
Kim Gøran er den eneste av tre om bord som er ansatt av Finnmarkssykehuset. Han har det medisinske ansvaret om bord, men har ingen formell maritim kompetanse.
- Vi har et tett og fint samarbeid på båten, og er et godt team. Sjøfolkene har også trening med det medisinske. Jeg har selvsagt ansvaret for pasienten, men jeg kjenner ikke farvannet, og kan heller ikke vite om denne kaia er mulig å legge til eller andre x-faktorer som tar tid å finne ut av. Dersom slik kunnskap forsvinner i en anbudsprosess, er det ikke bra.
De ansatte jobber nordsjøturnus. Kim Gøran Pedersen snakker med kona (her på topptur) på mobilen i ny og ne, og bor også hjemme når de ikke er på oppdrag. Matros Hans Ulrik Bårdsen har familien hjemme i Alta, halvannen time unna.
Kan være skremmende
Han har lært seg å bli trygg på havet og å stole på skipper og matros, men det har krevd tilvenning.
- Det kan være skremmende. Den som sier noe annet, snakker vel ikke helt sant. Du er så langt unna både lege og sykehus. Én ting er været, men du blir også på en måte presset til å gjøre tiltak du kunne ha ventet med andre steder. For meg er det uansett drømmejobben, selv om en til tider må være litt cowboy!
Kim Gøran overvåker Rune. På broen har skipper Martin overblikket, kursen som går nært land gjør at pasienten får det litt mer behagelig på turen. 32-åringen er vokst opp på havet, med en bestefar som også styrte ambulanseskuta. Selv har han tidligere seilt som styrmann på store oljetankere rundt om i verden.
- Havområdet jeg nå går på med ambulansebåten, er en av - om ikke den mest - værharde strekningen i hele Norge. Navigeringsmessig er det ikke vanskelig, men når du kommer ut fra Øksfjord, kommer Storhavet rett inn. Du har ingen holmer å gjemme deg bak, og Grønland er neste stopp.
Martin kjenner, som de andre skipperne til Loppa legeskyss, farvannet ut og inn. Det betyr også at han vet hvordan havstykkene skal krysses på rett måte i båtens marsjfart på 25 knop. Du må kjenne sjø og viker, kunne tolke skyer og vindretning for i det hele tatt å vite om en skal legge fra kai, andre ganger for å komme raskest mulig frem. Det kan stå om minutter og kvarter for pasienten.
Fall på 15 meter
“- Yr bruker vi ikke mye. Her må vi se ut vinduet.”
Til Hasvik bruker vi for eksempel 40 minutter i grei fart. På det meste har det tatt 1,5 time. Vi har avbrutt noen turer på vei dit, da bølgene ble for store.
Bølger vet både Martin, Kim Gøran og matros Hans Ulrik alt om. En av de verste turene opplevde de sammen, heldigvis uten pasient.
“Vi bare så en gigantisk bølge bygge seg opp rett foran oss og bare visste at den kommer vi ikke unna. Fallet ned var på 15 meter.”
Da var jeg faktisk litt redd, men da var det var ekstra trygt å vite at båten faktisk er bygget for 6G, forteller Martin.
Hvem kan vi ringe?
Nå er det anbudstid, og i det nye anbudet er kravet at båten skal tåle 1G. Martin vet at han ikke sier ja til å jobbe på hvilken som helst båttype.
- For meg er det viktig at jeg er trygg på båten, som tross alt skal takle svært utfordrende værforhold. Jeg har sett hvor tøft det kan være, og vil ikke jobbe på ambulansebåt for enhver pris.
Både han og matrosen har i snart to år hatt livet på vent. De vet ikke om de får fortsette, og føler at de er i limbo. Duoen tenker at det ikke er hvem som helst som kan ha jobbene de har.
- Du må interessere deg for helsevesenet, for her hjelper du til med mye og får en unik kompetanse som det tar år å bygge opp. Det er ikke hvilken som helst maritim person som kan gå inn her. Vi bruker for eksempel vår lokalkunnskap i kritiske hendelser. Hvis en person i en bygd uten vei trenger hjelp, hvem kan vi ringe i nærheten som kan hjelpe oss og hvordan løser vi logistikken? Det har vi gjort mange ganger.
Vi er midtveis til Hammerfest, og over det verste havstykket for denne gangen. I sykestua brukes humor for å lette på alvoret. Matros Hans Ulrik sjekker at alt er som det skal i maskinrommet. To motorer på 1000 hk hver krever stell. Som erfaren fisker har han kontroll på det meste. 48-åringen har selv vært bruker av legebåten da han bodde i Nuvsvåg, og det har alltid vært en trygghet.
Nå som jeg jobber på den andre siden, må jeg faktisk skryte av meg selv og folkene om bord. Vi gjør en formidabel jobb.
- Har du selv fått bruk for førstehjelpskunnskapene?
- Ja, jeg har blant annet utført HLR på min egen mor. Dessverre sto ikke livet hennes til å redde.
Ikke dekning i nødnett
Kim Gøran tror mange, og også lokalbefolkningen, ikke helt forstår hva mannskapet på tre på legebåten faktisk gjør.
“- Vi berges på grunn av mye mer enn det medisinske. Samspillet mellom oss tre på båten gjør at liv reddes.”
- Vi har jo taushetsplikt, så det er jo ikke mulig å fortelle alt om arbeidsdagen, sier han.
En vårdag skulle de ut til ei veiløs bygd. Legebåten er 18,5 meter, flytebrygga 2 meter. Det var isete på baugen og flytebrygga, vinden ulte. Kim Gøran hoppet på land. Det blåste så mye at båten ikke kunne komme inn igjen, og de ble nødt til å skjære fortøyningen. Pasienten hadde brystsmerter, og måtte til sykehus. Det var ikke dekning i nødnett. Pårørende ble sendt ut i terrenget for å hjelpe til med å etablere kommunikasjon.
- Vi måtte ha helikopter for å få både oss og pasienten ut. Sea Kings reaksjon da vi oppga posisjon:
«Vanskelig tilgjengelighet. Vi må ha et område på 30x40 meter uten hindringer.»
«Her er det 18x18 meter», var svaret jeg ga dem forteller Kim Gøran.
Løsningen ble å rydde området for garn, rigge seg til og håpe på det beste. Pårørende var bærehjelp, og etter god innsats kom de seg alle fra øya.
2 skadde, 1 hjertestarter
Også i båten handler det om å tenke raskt og bruke ressursene en har. Kim Gøran fikk en gang inn to personer med høyspentskade, men hadde bare en hjertestarter.
- Jeg koblet opp pads på begge, etablerte I.V., startet væskebehandling og tenkte «hvem trenger hjertestarteren mest»? Så fulgte jeg med på begge, og improviserte med tilgjengelig utstyr. Det var ingen tid til å hente lege. Da kjenner du at du lever!
Vel fremme i Hammerfest, kommer ambulanse for videre transport til sykehuset. Alle i Vest-Finnmark sokner hit. Også pasienter fra fylkets største by Alta hentes i legebåten, når veien over fjellet er stengt og ingen fly kan ta av. Matros Hans Ulrik hjelper til med å få båra av. Mannskapet tar så sin pålagte pause på én time, og varmedisken på Mega besøkes. Kim Gøran bunkrer også opp på apoteket. På vei hjemover får båten telefon fra AMK. En pasient på Nuvsvåg trenger legetilsyn. Da må vi først hente legen i Øksfjord, så tar det rundt 20 minutter dit, forklarer skipper Martin.
Nordsjø-turnus
I Nuvsvåg bor det rundt 60 personer, noen eldre og noen som satser på turisme. Pasienten er kommet ned til kaia i hjemmesykepleierens bil, og tas ombord i båten. Kim Gøran og lege Ville Lande Borring jobber sammen.
- Vi tar et EKG!
- Er du tung i pusten? Vondt i brystet? Hoste? spør Ville pasienten.
Det blir bestemt at pasienten skal til videre utredning i Hammerfest, men først må legen settes av i Øksfjord. Søringen har bare vært en drøy måned i nord, men trives med utfordrende oppgaver. Han valgte seg bevisst til Loppa, mye på grunn av legebåten.
- Jeg er imponert over båten. Den er godt utstyrt, som en ambulanse, skiftestue og et lite legekontor i ett. Dessuten merker du raskt at mannskapet ombord sitter på helt uvurderlig kunnskap om lokale farvann, geografi og lokalbefolkning.
Mens legen kan gå i land, må M.V. Asheim på ny ta turen til Hammerfest. En arbeidsdag som startet klokken 09.00 vil ikke være avsluttet før midnatt. Lange dager er ikke uvanlig, men alle ulike og Kim Gøran er svært fornøyd med Nordsjøturnusen han har.
- Etter denne turen, blir det obligatorisk 6 timers hviletid. Vi varsler AMK, slik at de nå markerer oss for røde oppdrag. Nå får fly og helikopter være backup!
Hvordan gikk det med pasient Rune? Etter å ha blitt undersøkt på Hammerfest sykehus fant legene ut at hjertet har det fint, men at årene er problemet. Nå er han hjemme med barn og kone, går på medisiner og venter på videre behandling på sykehuset i Tromsø.
LOPPA LEGESKYSSBÅTER AS
Hvor: Stasjonert i Øksfjord i Loppa kommune i Vest-Finnmark.
Område: Betjener kommunene Loppa, Hasvik og Alta.
Ansatte: 5 maritimt ansatte. Finnmarkssykehuset har 3 ansatte på båten: 1 ambulansearbeider og 2 sykepleiere
Turnus: 14 dager på og 28 dager fri.
Oppdrag: 298 oppdrag i 2018.
Mats Martinsen er eier av Loppa legeskyssbåter, og også ansatt som skipper på ambulansebåten. Han er glad de vant anbudet, og kunne signere kontrakten i juli 2019 etter mye frem og tilbake.
“Båttransport er milevis unna et hyllevareprodukt som en ambulansebil. Tanken ser ut til å være: «Båt, det er vel noe alle kan».”
