Naturopplevelser som ikke koster skjorta
DNB Nyheter
Alta
Synes du friluftsutstyr er dyrt? Hans-Petter Frøhaug gir deg gode råd som både holder utgiftene nede og miljøansvaret oppe.
Klokken er 08, og det er langt på dag for 2-barnsfaren og hundeieren Hans-Petter Frøhaug. 31-åringen flyttet fra Oslo til Alta på grunn av friluftslivet. Og han er MYE ute på tur. Både privat og i jobben som arktisk naturguide for Nord Ekspedisjon.
BARE Å KOMME SEG UT: Friluftsliv dreier seg ikke om å ha det dyreste og nyeste utstyret. Det handler om å være på tur og kose seg. Det er gratis å tenne et bål, en primus kan du fikse senere, sier naturguide Hans-Petter Frøhaug i Alta, som ofte er på tur med sønnen Herman.
Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
Tenk før du kjøper
- Skal du plutselig begynne med helårs-friluftsliv, så hverken bør eller trenger du å kjøpe alt på én gang. Det kan føre til feilinvesteringer. Det er heller ikke sikkert du trenger alt du tror. Du kommer langt med en vindtett jakke, gode sko og en ryggsekk.
REPARER, IKKE KAST: Hans-Petter Frøhaug er arktisk naturguide i Alta, så jobbantrekket er ikke akkurat dress. Selv om klærne blir slitt, blir de reparert så langt det går.
Hans-Petter Frøhaug underviser også ved friluftslinja på Universitetet i Alta. Han er opptatt å lære fra seg naturvett, og at det kan gjøres samtidig som pengeboka har det godt. Her er hans beste råd til innkjøp og vedlikehold.
- Før du kjøper noe som helst, finn ut behovet ditt og sjekk brukeranmeldelser. Så kan du lete etter tilbud på nett, og unngå å falle for tilbudsfristelser på noe du kanskje ikke trenger. Jeg bruker alltid lang tid før hvert kjøp.
LUFTING: Hvis du henger opp telt, sovepose og ulltøy til tørk med det samme etter turen, forlenger du levetiden betydelig.
Helårsbruk
Det er mange årstider i Norge, så Hans-Petter Frøhaug anbefaler at klærne bør kunne brukes mest mulig gjennom året.
- Det er ikke et stort poeng med en gedigen boblejakke som du bare får brukt noen måneder. Mange som har disse jakkene, har også ankelsokker og er uten lue. Da er varmetapet gedigent uansett.
Tenk flerlagsprinsippet. Gå for en vindtett jakke og en turbukse, og kjør lag på lag-prinsippet.
-Invester i ullplagg, en fleece og en vindtett ytterjakke. Disse plaggene kan du også bruke hver for seg.
Går du for en klassisk turbukse som for eksempel Fjällräven, koster den litt - men det skal litt til å slite den helt ut dersom du er en normal turgåer.
- Jeg forsøker å reparere alt av klær. Det er turutstyr vi snakker om, ikke en dress. Så hvem bryr seg om det er sydd og lappet? Ikke jeg, i alle fall. Men jeg får høre fra mora mi at jeg kunne valgt en tråd som er lik fargen på buksen, men det plager ikke meg, sier han og ler.
Bruk voks på klær
Hans-Petter Frøhaug vokser gjerne helårs-turbuksa to ganger i året. Det gjør at den blir litt stivere, vindtett og vannavvisende. Dermed tørker den fort etter regnskyll. Den samme buksa er også godt slitt i skrittet, men den syes på fjerde året. Den har også fått ekstra forsterkning på kneet.
- Buksa vil puste mindre, men den er veldig slitesterk. Det skal mye til for å få en rift i den. Jeg har også puttet inn en padding på knærne. Det er mer komfortabelt når du padler og tenner bål.
Mange gjør en stor tabbe og bruker klærne feil. Mange går i skallbekledning hele året fordi det er moderne. Den eneste årstiden Hans-Petter føler at skallbekledning er optimalt, er på høsten i regn og sur vind.
- En skalljakke holder ute fuktighet og vind. Men jakken slipper ikke ut så mye fuktighet, og har dårlige pusteegenskaper. På sommeren blir du dermed svett og våt fra innsiden, og deretter kald. På vinteren skjer det samme. Når du er i aktivitet så produserer du fuktighet, som blir værende på innsiden av jakken. Du risikerer å få et islag på innsiden av jakken. Så hvis en ikke skjønner hvordan skalljakken fungerer, er det lett å bruke den feil.
Ta vare på skoene
Hvilke sko skal du kjøpe? - Det spørs hva du skal bruke dem til. Fjellstøvler er fint når det blir kaldt, vått og rått og du går utenfor stier. Har du tung sekk, trenger du også støtte på anklene. Legg litt penger i det, og gå for lær og skinn.
- De fleste klarer seg lenge med en grov og litt høy joggesko, altså en blanding mellom joggesko og fjellsko. Da kan du gå i steinurer uten at det blir slitsomt. Ta vare på skoene og børst dem alltid etter bruk. Ta på lærsmurning, slik at de ikke tørker inn. Det forlenger levetiden på fjellskoene. Mine er like fine etter fire år, og de er mye brukt.
Når billig blir dyrt
Det er mange basiller å bli bitt av, og her kan billige kjøp fort bli dyre.
- En venn av meg kjøpte en kajakk på salg. Det var feil type for ham, så han endte med å kjøpe en som var mye dyrere. Moralen er å teste dette mer ut. Dreier det seg om kajakk, stikk innom en klubb. Her i Alta har vi for eksempel et naust fylt med ulike typer og modeller. Da finner du både ut hva du liker, og ikke minst om kajakk er noe for deg i det hele tatt.
Selv brukte han ett år på å finne rett type og om hobbyen var verdt å investere 30.000. Svaret ble ja. Den er på vannet nesten hver uke i sesong, så han får mye igjen for pengene.
- Det er samme prinsipp med for eksempel toppturer og randonee. En full pakke inkludert skredutstyr koster fort fra 20.000. Bli med i en klubb, og lån utstyr av dem eller venner. Finn ut om dette virkelig er noe du vil.
Unngå impulskjøp -og husk Gaffa!
Hans-Petter Frøhaug har ingen jubalongkonto i banken. Så utstyret til friluftsgledene må tas fra lønnskontoen. Dermed er det viktig å unngå feilkjøp og impulshandling. Det får han ved å undersøke hva han egentlig trenger, slik at han er klar når tilbudet dukker opp.
- Jeg var nylig ute etter et oppblåsbart liggeunderlag, da det er mest praktisk å ha med i kajakken. Da måtte jeg finne ut hvor stort og bredt det skulle være, og jeg sjekket også anmeldelser på nett. Slike underlag kan koste mye. Jeg fant et veldig bra til under 1000 kroner, som passet min bruk.
Er du på tur med et oppblåsbart underlag, anbefaler han å også ha med et vanlig underlag. Det er kjipt hvis det går hull på det oppblåsbare, som det lett kan gjøre dersom det er kvister og skarpe steiner på bakken.
- På vinteren ved overnatting i lavvo bruker jeg bjørkeris underst, så et underlag som f.eks reinskinn og avslutter med det oppblåsbare. Da skaper du også luft og rom fra bakken, samt at du unngår skader. Ha også med reperasjonstutstyr. Du kommer langt med gaffateip.
Flaske i sovepose-trikset
Når vi er inne på overnatting ute, er det lett å fryse. En trenger likevel ikke den dyreste soveposen for å holde seg varm.
- Varmetapet er ned mot bakken, så bruk heller litt ekstra på liggeunderlaget. En annen god investering er en vannflaske. Dropp brusflasken mange bruker. Kjøp f.eks en Nalgene-flaske. Fyll den med varmt vann, skru godt igjen og legg i soveposen. Da blir posen god og varm.
Det siste du trenger for å komme deg ut, er en ryggsekk.
- En dyr ryggsekk kan være bedre for ryggen, men når det kommer til kvalitet på stoff og glidelås, har det ikke like mye å si. Det spørs igjen hva du skal. Ikke kjøp for liten, ikke kjøp for stor - så kan det være du klarer deg med én sekk til de aller fleste typer turer.
En sotet kaffekjele er et fint syn, men kaffen blir fortere ferdig dersom den er ren. Hans-Petter pusser sin med stålull.
Bærekraftig hos Bergans
Klær og utstyr kan du få tak i mange steder. Besøk en klubb, der du kan teste utstyret før du kjøper det. Gå på Facebooks mange kjøp- og salgsider. Ha byttekveld med venner, se etter lokale turistforeningers arrangment der du kan både få og kjøpe billig utstyr.
Utstyrsprodusenten Bergans har salg av brukte klær fra flaggskipbutikken i Oslo. Herfra leier de også ut telt, skitøy, skallbekledning og ryggsekker. De har også gode råd om vedlikehold, så du har plaggene lenge. For å ta godt vare på plaggene dine, har det norske turutstyrmerket noen råd.
- Når plagget ikke er i bruk, steng alle glidelåser og heng det bort. Dun bør ikke komprimeres når det lagres. Henger det fritt, bevares dunspensten og de gode egenskapene bedre.
- Før vask, vurder om plagget ditt trenger vask eller om det holder å fjerne flekker eller bare lufte det. Særlig ull har godt av å bli luftet i stedet for vasket hvis det kun er for å fjerne lukt. Vask kun fulle maskiner, så sparer du både penger, vaskemiddel og miljøet.
Forsvarlig pris hos Forsvaret
En av de klassiske butikkene må heller ikke glemmes.
- Jeg handler av og til hos Forsvarets overskuddslager på nett. Det siste kjøpet var en mellomlagsbukse, den kjente Annabuksen, for bare 60 kroner. Den er for varm til å gå med, men perfekt da jeg hadde bjørnevakt på Svalbard og skulle stå stille lenge.
Hans-Petter Frøhaug har system i sysakene og har allerede alt klart til skisesongen, som i Finnmark kan starte i november. Stålkanten på skiene er limt, skibuksen er impregnert og nok en gang lappet. Fjällräven-buksa er vokset, lappet og sydd. Han lever nemlig opp til et klassisk sitat blant naturguider:
- Never trust a guide with shiny gear!
BJØRNEVAKT: Det siste kjøpet var en mellomlagsbukse, den kjente Annabuksen, for bare 60 kroner. Den er for varm til å gå med, men perfekt da jeg hadde bjørnevakt på Svalbard og skulle stå stille lenge.
Hva har James Bond med fuglekikking å gjøre?
Schibsted Media Group
Varanger
Fugleparadis på topp 5 i verden
Varanger er et av verdens beste steder for fuglekikkere. Både ferskinger med mobilkamera og ornitologiske eksperter med kostbart utstyr trives.
LANGVEIS: Turistene kommer langveis fra for å se fuglelivet i Varanger. På Hornøya kan du se lomvi, alke, lundefugl, toppskarv og polarlomvi. Er du heldig, ser du også jaktfalken i aksjon.
Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
for Aftenposten, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, Sunnmørsposten og iTromsø
- Vi fulgte med da NRK sendte minutt for minutt fra fuglelivet på Hornøya. Nå er vi spente på hva vi får se. Vi er opptatt av fugler, men ikke erfarne fuglekikkere, sier Per Kåre og Randi Rørhus fra Molde.
Vi møter ekteparet utenfor campingvogna ved havna i Vardø. Herfra går den 10 minutter korte turen ut til fuglefjellet. Båten til havnevesenet fylles raskt opp, men det har den ikke alltid gjort.
TURGRUPPER: Vardø Havnevesens båt er stor og stødig, noe mange eldre turister setter pris på. Anders Mæland hjelper sin utenlandske turgruppe på land.
SJELDNE FUGLER: Hornøya er den siste biten av land i Europa før det store Barentshavet utbrer seg. Det kan være én av årsakene til at sjeldne fugler kommer innom, som flekkdverglerken i 2013.
KOM TETT PÅ: Per Kåre og Randi Rørhus fra Molde ble overveldet over hvor tett de kom på det aktive fuglelivet. Linselusen er en toppskarv.
Fuglekikking fra fyret
- Vi startet med turer i 1991, da den siste fyrvokteren forlot øya. Da var det ikke mange som kom. Kai, flytebrygge og sti opp til fyret, har vært med på å tilrettelegge for turisme. Vi har sett en svak stigning, særlig fra Europa og Asia, sier Ingolf Eriksen, som har vært havnesjef siden 1986. Han er vokst opp i Vardø, og plukket som guttunge måseegg på Hornøya. Den er nå et naturreservat, som Fylkesmannens miljøvernavdeling har ansvaret for. Havnevesenet tar seg av kai og flytebrygge, og administrerer også utleie av Fyrvokterboligen. Der kan en bo mellom mars og september.
KAN LEIES: Vil du bo på Hornøya et døgn eller mer, leies den gamle fyrvokterboligen ut deler av året.
MASSEVIS: Det er 1300 par med toppskarv som hekker på øya. Til høyre en alke.
Rørhus-paret går i land med ryggsekk og smartelefon. De er fornuftige, og har tatt på seg allværsjakker. Andre har med lue eller ytterplagg med hette. Dersom du ikke forstår hvorfor det er smart, bare vent.
GODE BILDER: Noen er mest opptatt av å få gode bilder av fuglene og har med kostbart kamerautstyr. Andre klarer seg med kikkert eller et mobilkamera.
ADVARER: Toppskarven hekker ganske nær stien, og kan prøve å advare besøkende om å holde seg borte ved å kneppe med nebbet og lage særegne gurglelyder.
IVRIG FUGLETITTER: Anders Mæland elsker Varanger. – Her kan det dukke opp hva som helst av fugler! I sommer ble han veldig glad for å se en rosenmåke.
De andre drøyt 15 gjestene har kostbare kikkerter og store objektiver. Blant dem er naturforvalter Anders Mæland fra Larvik. Han driver Birdwatching Norway, og har fugleturer både i Norge og utlandet.
- Jeg har med meg en gruppe fra Storbritannia og USA på en 10-dagerstur som går fra Pasvikdalen til Berlevåg. Halvveis i turen har vi sett 70-80 arter. Den mest uventede var en rosenmåke.
Populær polarlomvi
Den 0,4 km2 lille Hornøya er et fast stoppested, med over 80.000 sjøfugl som lundefugl, alke, lomvi, krykkje, storskarv, teist, toppskarv og havsvale. På de flatere partiene hekker store mengder gråmåker, fiskemåker og svartbak. Kysten i Varanger er et av de viktigste overvintringsområdene til de arktiske andeartene stellerand og praktærfugl. I dag er det polarlomvien som imponerer de utenlandske gjestene.
- Den er vanlig på Svalbard, men ellers ser du den ikke mange andre steder. Det mest unike med Hornøya er at det er mange arter på et relativt lite og tilgjengelig område, sier Anders Mæland.
LUNDEFUGL: Over 7500 par lundefugl hekker øverst i fuglefjellet. Hvert par holder sammen for livet.
5 beste i verden
Dette gjelder faktisk for hele Varanger. Et sjeldent sted som kombinerer både tundra, taiga og arktisk kyst. Andre steder i verden er så sjeldne fugler bare tilgjengelige fra båt, eller at du står på en topp og kikker ned. Her kan du se mange omtrent fra en parkeringsplass.
- Varanger regnes av fuglekikkere som et av verdens 5 beste steder å besøke, og jeg er imponert. Den siste fuglen jeg så, var en jordugle. Neste mål er en gulnebblom, sier Mark Finn fra Skottland, med 60 års fugleerfaring og 85 besøkte land.
EKSPERT: Fugleekspert Mark Finn fra Skottland kan halvveis i turen han notere 80 ulike arter i boken. Da tidagersturen var over, var antallet 140.
I Storbritannia er fuglekikking en stor fritidssyssel. Det er noe alle kan gjøre, men det er to grunner til at så mange ble hekta.
James Bond
- På 1960-tallet sendte BBC fugleprogram som mange likte. Boka «Birds of the West» skrevet av ornitologen James Bond, ble også veldig populær.
- James Bond??
- Ja, det er korrekt. Ian Fleming som skrev om agent 007 var en ivrig fuglekikker, og tok navnet derfra.
Finland, USA og andre land har også skjønt at det er store penger i fugleturisme. Mange turister kommer til Norge via finske operatører. I Norge er ikke miljøet stort, men satsingen er på vei opp. I Varanger er det satt opp flere vakre fuglekikkerskjul fra arkitektfirmaet Biotope. Andre steder i Varanger er det også mulig å dra ut med båter tilrettelagt for fuglekikking.
Ekteparet Rørhus er begeistret tilbake fra en liten tur, med fine bilder på telefonen.
- Det har vært fascinerende å se hvordan fuglene jobber, slåss og hekker. Hele opplevelsen på øya har vært overveldende! sier Randi og Per Kåre.
PS: Det med hette og allværsjakke? Tenk deg selv hva som skjer når mengder av fugl er i lufta over deg? Du vil ganske sikkert tørke av eller vaske klærne når du kommer på land.
VARANGER
Varanger: Området dekker kommunene Nesseby, Vardø, Vadsø, Berlevåg, Båtsfjord og Sør-Varanger.
Reisen dit: Hornøya ligger i Vardø. Widerøe flyr til Vardø, Vadsø, Båtsfjord, Berlevåg og Kirkenes. SAS og Norwegian flyr til Kirkenes. Hurtigruta har daglige anløp på alle nevnte steder.
Hornøya: Daglige avganger med Vardø Havn eller Wild Varanger.
Organiserte turer: Birdwatching Norway, Arctic Tourist og Arctic Adventures har organiserte fugleturer i Varanger.
Fuglefestival: Tredje helgen i mars arrangeres Gullfest med base i Vardø og Hornøya i vinterprakt.
På nett: Mer info om fugler, turer, overnatting med mer på vardohavn.no, www.varanger.net, visitvaranger.no, wildvaranger.no, birdwatchingnorway.net, varanger.info, varanger.net og hornoya.no
FUGLELIVET I UTVALG
Stellerand, praktærfugl, jaktfalk, snøugle, haukugle, rødnebbterne, fjæreplytt, havørn, snøspurv, jordugle, brushane, konglebiten, svømmesnipen, sangsvane, blåstrupe, polarjo, gulnebblom, lundefugl, alke, lomvi, krykkje, storskarv, teist, toppskarv, havsvale, tiur, gråmåker, fiskemåker og svartbak.
FERSK FUGLEKIKKER
Anders Mæland anbefaler følgende:
En god kikkert
Et teleskop med stativ kan være like kjekt som et godt kamera.
Gyldendals store fuglebok
Nettsiden og appen Bird-ID med bilder og lyder av fugler, fra Nord Universitet
I SKJUL: Vil du være mer for deg selv? Varanger har mange fugleskjul tegnet av arkitektfirmaet Biotope. Dette er i Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat, en kort kjøretur fra Vardø sentrum.
I LY: Du trenger ikke kjøre langt for å finne ly for vinden og gode sitteplasser for å se fugl på nært hold. Dette er fra Vadsø sentrum, også tegnet av Biotope arkitekter.
OPPDATERT: Det siste vi hørte var at dette skjulet gjentatte ganger ble utsatt for hærverk, så fremtiden også for denne er uviss da det muligens blir for kostbart for kommunen.
Blir glade og lykkelige av helt enkle naturopplevelser
DNB Nyheter
Alta
VILT OG VAKKERT : Å dra på teambuilding og konferanser i Alta er jo raskere fra Oslo enn å dra til Geilo. Og vi har fjord, fjell og vidde, samt et unikt dyreliv og samisk kultur, forteller gründeren bak Nord Ekspedisjon.
Han har vært økonomisjef for milliardbedrifter. Nå skal Vegard Uglebakken rådgi seg selv, og satser sparepengene på el-sykler, RIB og bålkaffe med firmaet Nord Ekspedisjon.
“– Det hender jeg tenker at det måtte være digg med en vanlig jobb. Senest tre ganger i går, ...og en gang i dag!”
Vegard ler godt, mens han tar ned RIB-draktene til dagens tur fra et noe annerledes stativ. I lokalet til Nord Ekspedisjon er det nemlig en tanke bak detaljene i alle ledd. 34-åringen har selv den beste bakgrunnen en kan ha for å starte for seg selv.
Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
Læregutt på Svalbard
– Jeg er siviløkonom, og har vært revisor i KPMG, økonomisjef i Grieg Seafood og økonomidirektør for Spitsbergen Travel. Sistnevnte har brukt 30 år på å bygge seg opp, og kan alt om å være turoperatør. Jeg lærte mye der.
Det han ikke sier, er at han har hatt revisoransvaret for milliardbedrifter, blitt kåret til ledertalent i Nord-Norge og kan mye om virksomhetsstyring, prosesseffektivisering, produksjonsoptimalisering, finansiering, restrukturering og etablering. Så hvor nyttig er det egentlig å kunne så mye?
– Det kan bli en bakdel, for jeg ser risikoene! svarer han umiddelbart.
ENTUSIAST: Vegard Uglebakken vil vise hvor variert naturen er i Alta og Finnmark.
Selvgjort er velgjort
Suksess kommer sjelden uten at en tar en sjanse og to. Han har likevel tatt mange smarte økonomiske grep. La oss begynne med interiøret og klesstativet. Det er rekved fra fjæra, altså helt gratis. Broren er elektriker med snekkervenner, som sørget for at trær ble til trebenker og bord. Tre gamle fjøsvinduer som er pynt på veggen er skaffet via Facecbook. Eplekasser er fra en lokal gård. Teambuildingutstyr, sparkling og maling av vegger, pussing og lakking av bord gjør han og en ansatt selv. Dugnad og kreativitet er stikkordene.
– Skulle vi leid inn et firma til dette, ville det garantert kostet 200.000 kroner, mener Uglebakken.
Selv har han vært utenbys i flere år, men hjembyen Alta trakk mer og mer.
Hver gang han var hjemme på jakt og fiske med venner sørfra, oppdaget han hvor glade og lykkelige de ble av helt enkle naturopplevelser.
Det satte fart i tanken om å starte noe for seg selv. For å klare det, må det mer til enn en håndsrekning og to fra omgivelsene.
AMBISJONER: En kan bygge stein på stein en stund, men så må en gi gass. Vegard Uglebakken er fremdeles på steinbyggingen, men har større tanker.
Å fiske sin egen middag
– Det aller viktigste er å holde kostnadene nede. Dersom du investerer, blir det så mye etter hvert at du ikke klarer forpliktelsene. På den andre siden må du tørre litt. Jeg kan ikke selge turer fra gutterommet, og vi måtte ha et lokale. Så må du også investere selv, og jeg har brukt av sparepengene mine.
1 million kroner ble startkapitalen totalt. Han har også investert i en restaurant med tre andre. Målet er å skape synergier. Kanskje kan turistene fiske sin egen fisk, og så lager en kokk middag av den.
– Optimalt skulle jeg hatt 5 millioner. Det hadde jeg ikke, og måtte derfor velge å starte opp med mindre. En må se på det som en investering. Det tar 2, kanskje 3 år, for å få det trykket du trenger for at Nord Ekspedisjon skal klare å lønne to ansatte. For å kunne bruke 80.000, trenger du å tjene 300.000. Sist år omsatte vi for 600.000, i år skal vi bikke to millioner.
FRA 1 til 50: Nord Ekspedisjon startet i 2017, og har 1 ansatt. 5 år fra nå tror han det tallet er 50. Her får han hjelp av nevøen før kveldens båttur.
Arktisk naturguide
Han har rom til å ha en fast ansatt. Også her er det snakk om detaljer, for Hans-Petter Frøhaug er ikke hvem som helst.
– Hans-Petter møtte jeg på Svalbard. Han er utdannet arktisk naturguide, og har også mange års erfaring fra næringslivet. Jeg tenker stort, Hans Petter vurderer risikoen og trykker noen ganger på bremsene. Det har vist seg å være smart, ler Uglebakken.
En stor del av den økonomiske planen til Nord Ekspedisjon, er å «eie gjestene». Fra å ordne transport og hotell til aktiviteter, mat og drikke.
– Vi må tjene penger på hele verdikjeden. Dersom hver enkelt som kommer innom vårt lokale legger igjen noen kroner, for eksempel på nøkkelringer, postkort, flaskevann med nordlysetikett eller ullvarer fra Devold, blir det penger av det.
ALLE MANN OM BORD: Passasjerliste er et krav før turen på havet kan begynne. Vegard Uglebakken sjekker at Jørn-Roar Pedersen og de andre gjestene også har skrevet fødselsdato.
Om litt er kaffen klar
Den største biten de skal tjene penger på, er opplevelser. Her er lavterskeltanken den viktigste. De begynte sist vinter med gåturer i fjæra.
– Det høres kanskje banalt ut, men det kommer turister hit som aldri har gått på is og snø. Det var kjempeartig å ta et engelsk par på gåtur til fjæra, tenne bål og servere vafler mens de småhutret og var glade. Det er også stort når nordlyset virkelig smeller, og folk hyler og gråter. Det er så enkelt, og derfor så lett å glemme at naturopplevelser ikke trenger å være ekstreme.
Det som ikke var like festlig, men nyttig – var en tilbakemelding fra en turoperatør helt i starten.
– Nordlyset var ikke så godt som vi hadde trodd, så vi tok en for stor sjanse da vi kjørte ut. De var heller ikke happy med oppvartningen. Så vi byttet raskt ut pulverkaffe og tørre kjeks med kokekaffe og reinkjøtt i porsjonspakninger. En er aldri bedre enn tilbakemeldingene, så vi justerte oss raskt inn.
OVERSKYLLING: RIB-en fra Polarcirkel har plass til 12 passasjerer og 2 guider. Skyene ser mørke ut, men regnet sov i skyene. Turen ble vellykket, og toppet med en overskylling og to.
Alle får lov til å være med på tur med Nord Ekspedisjon
For Nord Ekspedisjon er det viktig at alle uansett funksjonsnivå og fysisk form, kan være med på mange av turene. Fra nordlysturer i bil til historiske gåturer til Nordlyskatedralen og helleristningene. El-sykler brukes også, og fraktes ut av byen med utsikt til Alta Canyon. Som for øvrig er Nord-Europas største.
– Jeg er litt sånn rakett, så el-syklene var et skudd fra hofta. Får vi ikke fart på dem støver 200.000 kroner ned.
Å bli mer synlig både lokalt og nasjonalt er viktig. Lokale får rabatt på utvalgte turer. Oslo-markedet skal også tas tak i.
– Å dra på teambuilding og konferanser i Alta er jo kortere enn å dra til Geilo. Svalbard har isbjørn og mange flotte opplevelser, men er mer risikofylt og ikke så lett tilgjengelig. Finnmark er etter min mening like eksotisk. Vi har fjord, fjell og vidde, samt et unikt dyreliv og samisk kultur.
I år kom også en RIB på plass. Så langt er Nord Ekspedisjon de eneste i byen med dette tilbudet.
– Da jeg fikk sertifikatet som kreves for å kjøre RIB-en, hadde jeg brukt 210 timer på et intensivkurs. Den skal blant annet ta turister inn til Seiland nasjonalpark og turer på Altafjorden.
IKKE A4: Når Vegard Uglebakken får lyst på en vanlig jobb, driver han de tankene bort med en tur på havet. Business og pleasure!
Ikke snakk om vafler
Det som ikke er like trivelig, er at været er en faktor når RIB-en skal ut. Båten tåler mye, men passasjerene skal jo ha det kjekt.
– Jeg har allerede i sommer måtte avlyse noen turer, og det koster selvsagt. I kveld er det litt grått, men derimot fint nok, sier Uglebakken og sørger for at de siste sikkerhetsdraktene er kommet i bilen.
En bil som han har kjøpt privat, og kjører på kilometer. Nok et bevisst valg. Like bevisst var det ikke å steke opp 300 vafler når de skulle markedsføre seg mot cruiseturistene som kom til byen.
– Haha, ikke snakk om de vaflene! Vi oppdaget jo raskt hvorfor de ikke var interessert i dem. De hadde jo gratis mat ombord.
MYE Å BY PÅ: Vegard Uglebakken vil nå ta tak i Oslo-markedet. – Å dra på teambuilding og konferanser i Alta er jo kortere enn å dra til Geilo. Vi har fjord, fjell og vidde, samt et unikt dyreliv og samisk kultur.
«Verden er ekstremt klar for å komme til Finnmark»
Vel nede på kaia, er kveldens gjester ankommet. De får beskjed om å skrive navn og fødselsdato på et ark. Passasjerliste er ett sikkerhetskrav. Det er også seilerdraktene, redningsvester og vernebriller. For at turen skal bli komfortabel, har Vegard også med votter, luer og gummistøvler.
– Jeg hadde ikke tenkt å kjøpe inn støvler. Det er jo nok en ekstrautgift. Men jeg måtte bare innse at mange ikke kler seg godt nok, enten de er lokale eller ei.
Nye utgifter vil nok komme, selv om Uglebakken har sluttet å la seg overraske. Det som er gledelig, er at nye samarbeidspartnere er på gang, og om 5 år er han helt sikker på at han har 50 ansatte.
– Gründerbedrifter bør generelt bygge stein på stein. Vår utfordring er at etterspørselen er så mye større en tilbudet. Verden er ekstremt klar for å komme til Finnmark. Det kan være at jeg innen kort tid må gi full gass. Da er det greit å ha DNB Alta rett over gata her. De sparrer jeg jevnlig med, for om kort tid kan det være snakk om store investeringer.
Ut mot havet
Klokka er snart 20, det er fredag. Polarcruiseren K. Birkeland er klar for avgang etter en siste briefing. Å være gründer for en bedrift som Nord Ekspedisjon handler om å ofre helgekos med samboer og hund. Selv den mest ivrige raketten kan bli frustrerte over å avlyse, utsette, reorganisere og slokke branner privat og i bedriften. Når tanken om å få seg en vanlig jobb melder seg, har Vegard Uglebakken funnet løsningen.
– Jeg gjør som nå, drar på sjøen!
Et hundeliv
Kunde: Utdanning
Tana
Vi var i Tana for å lage en fotoreportasje på verdens eneste treårige hundelinje.
Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
Denne dagen hadde elevene som oppgave å være frivillige for det 650 km lange Bergebyløpet som strekker seg gjennom kommunene Tana, Nesseby og Vadsø.
Vekketjeneste: Adrian Rønning Myrvang er litt ekstra trøtt når han vekkes av utestemmen til skolens sjåfør klokken 9. Dagen før fullførte han nemlig Femundløpet, og gikk inn til en tiendeplass i juniorklassen. Han har også kjørt Finnmarksløpet junior. Selv om Adrian kan mye fra før, har 17-åringen nytte av skolen. – Jeg lærer å ta enda bedre vare på hundene mine!
Startklar: Det er åtte elever på videregående trinn 2 (vg2) Hundekjøring, og de har ansvaret for start, sjekkpunkt og målgang på Nyborg. De skal jobbe i turnus i flere dager, med alt fra kafédrift til å hjelpe spann å parkere. Brynjar Skartland og Adrian Rønning Myrvang sjekker at alt er på plass i sleden til franskmannen Grenier Romain før førsteetappen på 92 kilometer til Tana, der vg1-elevene har hovedansvaret.
Potesokker: I løp har alle hunder på seg potesokker. Skareføre, is og grus kan gi små sår rundt klørne som kan utvikle seg til betennelse. Å lære seg hundestell er en veldig viktig del av utdanningen på skolen. Det første året er ellers veldig praktisk med alt fra stell og hundetrening til traktorkjøring. Andreåret er mye teori, fra hundeanatomi til fôring. Mange av elevene deltar også i sledeløp i skoleåret.
Bergebyløpet strekker seg gjennom Tana, Nesseby og Vadsø. Løpets lengste distanse er på 650 kilometer, og det er dermed blant de lengste sledehundeløpene. Det er aldri sør for den 70. breddegrad. Det vil si langt nord for Beringstredet og Nome i Alaska. Hele høsten har gått med til forberedelser for elevene. De har avskoget, ryddet løypa og satt opp stolper til gjerder. Og når vinteren kommer, kjører de opp løypa med skuter.
Brrr: – Jeg fikk den enkleste vakten. Fra kl 12 til kl 16 skal jeg anvise bilene til hundekjørernes hjelpeteam veien til parkeringsplassen. Kaldt med minus 24c? Jeg holder meg varm med et stort hesteteppe! sier Mathilde Stormyrengen. Det var -34c. i går.
Middag: Innimellom slagene er det matpause i kantinen. – Jeg synes det beste med hundelinja er at man kan kose med hundene. Kanskje jobber jeg i en kennel når jeg er ferdig her, sier Sunniva Gulbrandsen (til venstre). Ved sin side har hun Henriette Karlsen Brenna, som skal kjøre Finnmarksløpet Junior. Overfor henne sitte Helene Sørensen, som også skal kjøre Finnmarksløpet Junior, samt Aili Johansen og Martin Tunheim.
Tidtaking: – Stopp, sier tidtaker Jonas Brodin Rist og stanser spann 1. «How many dogs?» «16!» svarer hundekjører Salva Luque fra Spania og signerer på skjemaet. Nå kan spannet hvile så lenge de ønsker, de fleste velger rundt fire timer. Hundene sover på halmen ute, mens kjørerne forsyner seg av mat og drikke inne.
Dyrleger: Hundekjørere har et hat/elsk-forhold til veterinærer. Sjefveterinær Sergio Maffi fra Italia i den røde jakken kan nemlig bestemme at en hund eller flere ikke får kjøre videre. Alle løp skal ha veterinærer på plass. De jobber som alle andre i Bergebyløpet frivillig uten lønn. I en bok som ligger i sleden, skrives det opp hva som er sjekket slik at neste veterinær kan følge opp mulige problemer.
14 deltakere: I 650-løpet stilte 14 deltakere til start, alle med 16 hunder i spannet. I mål har ingen det antallet hunder med seg. Det er et tøft løp både for to- og firbeinte. Minstekravet er å ha 6 hunder i spannet ved målgang.
Bålkos: Små forhold sikrer god oppfølging og gir tette bånd mellom lærere, elever og dyr. Fra venstre lærer Roar Skjærvik med elevene Jardar Gjertsen, Joakim Andersen, Emil Basso Aasa og Erlend Heen Vala. Neste søknadsfrist for å bli elev på skolen er 1. mars.
Hunder på rommet: Pernille Wahlstrøm er tidtaker, men når alle 14 spann ligger til hvile, kan hun se til hundene hun har inne på elevhjemmet.
Hun er litt skeptisk til at vi skal ta bilder av rommet, som hun fikk tildelt etter flyttingen hit for tre måneder siden. – Jeg gikk på en linje på Østlandet, men ville til en skole hvor du får brukt kroppen mer. Hun er vant til 10 minusgrader i Bærum, så overgangen til å kjøre med hunder i 38 minus var brå.
Verdens eneste: Lærer Marianne Dahlen har vært på skolen i over tjue år og laget læreplanen for hundekjørerlinja. – Vi startet linja fordi vi så at hundekjøring både som næring og idrett var i sterk vekst. Vi hadde lokale lærerkrefter og et perfekt område til å drive med hundekjøring. Siden vi allerede hadde ren naturbrukslinje, var det ganske lett å lage lokale læreplanmål der vi hadde hunden i fokus i stedet for ku, sau eller hest. Mange har hundelinje, men vi er den eneste linja som har hundekjøringsfokus i tre år. Tredje året er studieforberedende naturbruk, som gir generell studiekompetanse.
Små forhold: Tana videregående skole har bare 70 elever. Mange bor på elevhjemmet på skolen, som har både idrettshall og svømmebasseng.
Byttet bil mot torskekvote.
DNB Nyheter
Vardø
LINESTAMPER: I juni er «Vardøjenta» ute på to-dagers blåkveitefiske. Før Barentshavet venter, må det få på plass 60 linestamper og tørris.
Kent Are Esbensen solgte nybilen, og ble fisker. Det har vært noen skjær i sjøen, men nå har vardøværingen sin egen flåte.
– Finanskrisen var hard for mange fiskere. Mange håper at økonomiske vansker vil gå over av seg selv. Mitt beste råd er at du tar telefonen til banken og sier som meg: «Dere kan slå beina under meg, eller hjelpe meg over kneika.»
Kent Are Esbensen (43) er vokst opp i egnebua med mora, og med en far som jobbet på havet. Han vet det er harde tak både på sjø og land. Selv rodde både han og faren så ofte og så langt de kunne da finans- og fiskerikrisen var tøff. Selv om de fikk lite betalt for fisken som ble levert.
Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
Ekstern økonomidirektør
Økonomisk var det tøft. Dette fortalte Kent Are rådgiveren sin. Ti år etter har han fått godt betalt for telefonen han tok.
– Det er viktig å ha en økonomisk rådgiver du stoler på, og har en god dialog med. Da DNB la ned kontorene i Øst-Finnmark og bare hadde folk i Alta 500 kilometer unna, var jeg skeptisk. Tenkte at jeg måtte forholde meg til irriterende sentralbord sørpå. Det tar forbannet mye tid. Heldigvis fikk jeg direktenumre til rådgiverene, som tar telefonen med en gang eller ringer opp kjapt. De har også stolt på meg, og hjulpet meg med å bygge opp flåten min.
For etter at finanskrisen var over og fiskerinæringen på vei opp, ønsket Kent-Are å kjøpe seg en ny og større båt som kunne takle en større torskekvote. Hans daværende økonomiske forbindelse rynket på nesen og sa: «Vokser du ikke litt fort nå? Tror vi venter noen år».
– Jeg var bare så skuffet. Det er jo nå noe må skje! Så jeg kontaktet DNB i bilen på vei hjem fra Vadsø til Vardø. «Vi skal se på tallene dine», var svaret. Før jeg hadde parkert hjemme, fikk jeg svar. Med min bakgrunn og gode utvikling var det bare å sette i gang med å kjøpe en større båt. Jeg trodde ikke mine egne ører.
I FAMILIEN: Båter har ofte kvinnenavn. «Vardøjenta» er oppkalt etter datteren Miriam.
Valutasjokk
Nå var det viktigere enn noen gang å holde stø kurs. For det er nemlig ikke bare å bygge båt i utlandet. Valget falt på Island og mye skulle på plass. Fra valutaoverføring og garantier til kontrakt. Kent Are Esbensen er glad han har Norges – og trolig verdens – største fiskeribank med på laget.
– Jeg fikk god hjelp med kontrakten. Underveis i byggingen var jeg og faren min selv byggekontrollører. Ellers har banken egne kontrollører som sørger for at alt går som det skal. Det neste steget var overføring av penger, som skjer når en er sikker på at båten fungerer og at alt er på plass. Her begynte mine utfordringer.
Kent Are Esbensens kontrakt sa at båten skulle koste 5,5 millioner norske kroner. Da båten var ferdig og papirarbeidet skulle sluttføres, hadde kursen endret seg og verftet krevde 1,1 millioner mer.
Juristhjelp fra banken
– Det var jeg ikke interessert i å betale, og mente verftet måtte ta den smellen. «Nei, var svaret. Har du ikke lest kontrakten?». Kunne jeg ha oversett noe med liten skrift? Jeg ringte straks bankens juridiske avdeling i Norge, og en jurist gikk med en gang gjennom kontrakten.
Han oppdaget at det riktig nok sto at det kunne bli endring i valuta, men det var ikke spesifisert hvem som skulle ta den risikoen.
– Verftets jurist hadde nok gamblet på at valutaen skulle gå i deres favør. Jeg truet med å sette igjen båten, og det var en ubehagelig situasjon der ingen ville gi seg.
Faren min var litt mer forsiktig av seg enn sønnen, og mente de bare skulle gi seg. Det kom ikke på tale.
– Etter sju timers forhandlinger, la jeg frem juristens forslag om at vi betalte 100.000 kroner. For vi visste at de helst ville unngå en rettssak. De godtok beløpet!
MYE TEKNOLOGI: Det tok tid å få «Vardøjenta» hjem, men den topp moderne båten var verdt å vente på. Nå er en ny på vei.
Holder hodet over vannet
Parallelt med dette, var det et annet problem. For før banken kan ta pant i båten, må den være registrert i NOR. Dette nektet verftet, og holdt på papirene.
– Banken var i kontakt med Sjøfartsdirektoratet, som sa at verftet har plikt til å sende disse. Alt løste seg, men de siste brikkene var ikke på plass før båten la fra kai. Da var det utrolig godt å ha en stor bank i ryggen!
Det tok ett år fra byggingen av «Vardøjenta» før hun kom hjem. I mellomtiden levde familien på fire på sparepenger og konas lønn. Det holdt hodet over vannet denne gangen også. Nå har fisket tatt seg opp, han har også solgt en torskekvote til en god pris og kunne egentlig pensjonert seg i en alder av 43. Det er helt uaktuelt for den arbeidsomme mannen, selv om det hender han angrer litt på vintermørke dager når sørvesten uler som verst.
Bil byttet mot torskekvote
– Jeg solgte som ung min nye SAAB 9-3 Aero Sport, for å få råd til egen torskekvote. Faren min var imponert over det trekket, og fikk virkelig troen på meg. Havet er livet mitt. Nå har jeg bestilt båt nummer to, bygd i Norge. Den kommer hjem i august.
Heller ikke det kjøpet er gjort uten smarte økonomiske grep. For han kunne kjøpt en brukt båt, men valgte ny.
– Vi regnet på det, og heller ikke brukte båter er billige. Skal jeg holde på i 20 år til, er det greit å kjøpe en ny båt jeg kan få noe igjen for. Eller dersom jeg av helseårsaker eller andre grunner må selge den før det. Så nå er sparepengene mine plassert i båtene.
ALDRI PÅ EN FREDAG: Det er ikke mye overtro, men noe sitter igjen: – Vi starter aldri ny sesong på en fredag. Det er rett og slett bare utur, sier Halgrim Knutsen (t.v) og Kent Are Esbensen.
Vardø på vei opp
Kent Are Esbensen har 2-3 mann som jobber på «Vardøjenta», og det samme antallet blir det på den nye båten. Satsing får ringvirkninger i et lite fiskerisamfunn med 2000 innbyggere.
– Det skjer veldig mye positivt i Vardø nå. Bare mine to båter betyr at fiskebruket får mer å gjøre, Vardø Egnesentral får flere oppdrag, det blir flere skatteinntekter til kommunen og penger som kan brukes lokalt.
SAAB-en som ble solgt er erstattet av en Lexus, og livet er stort sett fint. Dessverre gikk faren bort av kreft for to år siden. Det gjør selv stillferdige Kent Are Esbensen litt blank i øynene.
– Du må ha en bra bank i ryggen for å klare deg, men jeg har også snudd kortene mine greit og er litt stolt over meg selv. Pappa var god til å skryte av meg, og jeg savner å høre stemmen hans.
PENGER INN: Når fangsten er avlevert, utleveres en sluttseddel med Norges Fiskarlags logo. Den viser oversikten over artene som er levert og sluttsummen.
TUNGT VANN: Det er fysisk tungt å være på havet, med løfting av linestamper og bløgging av fisk på en arbeidsplass som aldri er i ro. – Når vi kommer på land er alt glemt, tror vi må være den dummeste rasen som finnes, ler Kent Are Esbensen godt.
SPEEDSJARK: Båten er overbygd med varmeventiler som blåser inn luft på dekk. En ettertraktet båt å være mannskap på. Denne dagen er Halgrim Knutsen og Tonny Nilsen med.
SPEEDSJARKEN «VARDØJENTA F-190-V»
Eier: Kent Are Esbensen, Vardø
Byggeår: 2013/2014
Lengde: 12,99
Bredde: 4,29
Materiale: Plast
Art: Dekket
Overnatting: Lugarplass for fire
Motorkraft: 700 hk
Olje: Oljetanker på 3500 liter
Utstyr: Utstyrt for å fiske med line og garn
Kvote: Har to stk 10-11-meterskvote
Fisker: Torsk, hyse, blåkveite, kongekrabbe, sei
Nyrud politistasjon - helt på grensen
Stavanger Aftenblad
Pasvik
24 timer i grenseland
150 meter fra Russland ligger Norges mest spesielle politistasjon. På Nyrud både bor og arbeider to menn tett i et halvt år. Vi var ett døgn med Einar Ingilæ og Tor Røislien, som har kontroll på alt fra grensen til kjøttkaker.
Tekst: Ann-Mari Gregersen. Foto: Alf Ove Hansen
for Stavanger Aftenblad våren 2013, oppdatert september 2018
Kl. 08.00.
Håper det blir like spennende og mangfoldig som sist. Kanskje får jeg se bjørn igjen? På Lillehammer er jeg inne 90 prosent av tiden, her er det omvendt. Det er godt med en slik forandring. Som leder er det også nyttig å se hvordan andre distrikt jobber og driftes. Vi samarbeider også vi tett med for meg helt nye instanser som Forsvaret, Statens naturoppsyn og Grensekommisæriatet.
En fornøyd Tor Røislien tok pause som avdelingsleder på Lillehammer og sa ja til en ny runde da telefonen kom. Ikke vanskelig å forstå hvorfor.
“Jeg sa «på gjensyn» til kollegaer, kastet ut tre potteplanter, skjøt katta og låste døra.”
Svanene spiller på Pasvikelva. Bisamrotta hopper på vannkanten. En oter er også i farvannet. Orrhane og tiur er stille. Rein er på vei til sommerbeite. I skogsdypet vet vi at iallefall én av de rundt 50 brunbjørnene jakter proteiner. Vi er i enden av fylkesvei 885, stedet er Nyrud politistasjon. Nærmeste matbutikk er 50 km. unna, Kirkenes 100 km.
Ro, fravær av kø, vill natur og dyrene er noen av grunnene til at politifolk søker seg til et halvt år øverst i Pasvik. For å få ja, må du være praktisk anlagt, selvstendig, trives i ditt eget selskap, men også kunne leve tett på en fremmed, og selvsagt være glad i skog, fjell og vann. Under den kalde krigen på 50- og 60-tallet var det helårsbemanning, og enkelte ble beordret mot sin vilje. Nå kommer det to hit frivillig i april, og forlater stedet i oktober.
Finnmarkingen Einar Ingilæ har pause fra lensmannsjobben i Lebesby i Kjøllefjord. Nyrud er ren medisin.
- Du får være mye ute, oppleve alle årstidene, samtidig som det er faglig interessant. Her kontrolleres Schengens yttergrense. Så vi jobber tett med Garnision Sør-Varangers grensevakttjeneste på Svanvik, Skogfoss og Gjøkåsen. De har begrenset politimyndighet. Dersom grensevaktene ser noen som krenker grensen, etterforskes saken av oss.
Politiet informerer også om bjørn, opplyser om fiskekort-regler (nei, alle kan ikke fiske fritt. Utlendinger får ikke fiskekort). Avviser alle som vil telte eller tenne bål, da området er naturreservat. Duoen ser også til at ferdsel på elv og i utmark går etter boka. Fart og hjelm-mangel slås hardt ned på. Røislien har lang erfaring som teknisk etterforsker. Ingilæ er ekspert på avhørsteknikker. Så er du advart.
09.00
Egg, bacon, baconfett og tomat er fortært. En klassisk Nyrud-frokost som skal holde lenge for utegående tjenestemenn. Kaffekoppen er tom, loggen fra Øst-Finnmark politidistrikt sjekket og dagens plan skal settes i verk. Grensekontroll er nemlig ikke noe du tuller med. Langs hele grensen mot Russland står Norges gule stolper. På russisk side er stolpene i rødt og grønt. De skal respekteres. Det betyr at sender du så mye en snøball over til den andre siden, kan en sak opprettes på deg. Du skal heller ikke snakke til noen.
- Vi får selv bare lov til å hilse dersom vi ser russiske grensevakter, forteller Ingilæ.
10.00 til 17.00
Vi er meldt inn i den operative loggen, slik at Kirkenes vet hva vi gjør. Med er bøteblokk, kikkert, kamera, kniv, øks, fyrstikker, GPS, pepperspray og håndjern. Det er april og så vidt greie scooter-forhold. Ingilæ og Røislien er ett med sin Lynx-er, og de 600 kubikkene suser gjennom skog, over myr, landskapsvern, nasjonalpark, naturreservat, små topper med forsvarets observasjonsposter og helt opp til Treriksrøysa, som er grensepunktet mellom Finland, Russland og Norge. Det eneste stedet i verden hvor tre tidssoner møtes. Finland kan du besøke uten stress, men det er strengt forbudt å gå over til Russland. Noen turister virrer likevel over om sommeren. Bøtene svir.
- I fjor fikk 20 bot, forteller Ingilæ.
Grensevakten er her alltid om sommeren, på vinteren noen timer av gangen. Men kameraer ser deg uansett hele tiden. Videre på tur sjekkes både dyre- og menneskespor. Trafikken over grensen foretas på mange vis. Låsen inn til det russiske kraftverket Hestefoss kontrolleres også en gang i døgnet, normalt av grensevakten. Når snøen smelter, kommer også båttrafikken. Da skal du kjenne din grense.
- Elva er delt mellom Russland og Norge. Derfor må alle norske båter ha flagg og nummerskilt på hver side, som de får gratis av Grensekommisæren, forteller Tor Røislien.
Trafikken over grensen foretas på mange vis. Låsen inn til det russiske kraftverket Hestefoss kontrolleres også en gang i døgnet av grensevakten.
17.00 til 18.30
Nyrud er et bureisningsbruk fra 1919 med verneverdig hovedbygg, anneks, badstue og utedo, overtatt av Staten i 1955. På stasjonen er det tre soverom, stor stue og kjøkken. Fredag er vaskedag, og ansvaret har vakthavende. Det er ikke en veldig detaljert plan for medboerskapet utover det.
Utedoen er forøvrig det minste bygget i Statsbyggs portefølje. Det brukes ved nødstilfeller i dag.
- Vi handler sammen for 14 dager av gangen. Tor er gjerne mer på Toro-siden, mens jeg liker å lage mat fra bunnen av. I dag blir det mors kjøttkaker til middag, og fromarsj til kaffen da Tor har bursdag. Jeg har også tenkt å begynne å bake selv, da det er greit å være så selvstendig som mulig, sier Ingilæ.
- Jeg har aldri bakt kake, og kommer ikke til å gjøre det heller. Den slags ligger ikke for meg. Gi meg plank og jeg skal bygge, gi meg en skiftnøkkel og jeg kan skru på både bil, båt og scooter. Men jeg kan jo også lage mat, helst av noe selvskutt som går på fire bein i skogen, eller noe selvfiske, opplyser Røslien.
- Siden du står der å skryter, kan du jo få tømme oppvaskmaskinen! kommer det kjapt fra benken. - Det er ikke skryt, det er fakta! repliseres det, mens maskinen tømmes i ekspressfart.
Tonen er altså allerede god, etter bare en uke sammen. Det er få som kjenner hverandre før de skal bo sammen, så levesettet må gå seg til.
- Det faller seg naturlig hvem som skal lage mat og hvem som skal ta oppvasken.
I går skrelte han potetene, mens jeg stekte abboren. Det blir et samarbeid. Det å leve så tett på en annen, gjør at du ikke kan være for prippen. Du må være diplomat, og det er vi begge. Vi kommer fra ulike kulturer, men har blant annet felles naturinteresse, mener Einar Ingilæ.
- Det er klart det er en mental utfordring å forholde seg til en person så tett over så lang tid. Du må være tolerant, forståelsesfull og tilpasse deg. En blir som et gammelt ektepar. Suldrer og ordner på dagtid, men vi har vært vårt soverom, sier Røislien.
18.30 til 21.00
Kaffe, fromasj, TV2 Nyhetene. Rolig ettermiddag. Enkelte ganger har tidligere Nyrud-ansatte følt at det ble for stille, så noen ville sjekke om russerne fulgte med på dem.
“- De tok med seg kokken ut på tunet, fyrte av en salve og slepte så «liket» etter seg inn. De hørte ikke noe. Men en tid senere i et møte mellom norsk og russisk grensekommisæriat ble det påpekt fra russernes side at det var greit at vi skjøt kokken, men skuddet ble avfyrt litt for nær grensen.”
forteller en munter Ingilæ.
Så langt bare en bil på tunet. Om sommeren øker det med biler, syklister og turfolk snur på gårdsplassen. Noen stopper for en prat. «Det er bare hyggelig», er tonen - men vi driver ikke café med matservering. Dette er et hjem og en arbeidsplass, er svaret.
En kaffekopp i ny og ne spanderes selvsagt om det passer, og noen får også overnatte.
I gjesteboken står kjente politi- og politikernavn, som vår nåværende kulturminister. Dronning Sonja har også krøllet seg sammen under en Nyrud-dyne.
21.00 til 22.30
Badstutradisjonen står sterkt i Finnmark, særlig i de kvenske områdene. Einar Ingilæ har finsk blod i årene, og Tor Røislien setter også pris på varmebehandlingen. Badstu har de begge også hjemme.
- Det blir badstu i kveld, ikke sant? Vi trenger noen liter vann! Jeg setter i gang. Bjørkefyrt badstu er bra. Rask som en røyskatt forsvinner Røislien ut døra.
For det er ikke bare jobb, selv om de opplever at de er PÅ jobb hele tiden.
- Kjernearbeidstiden vår er 8-16. Så har vi hjemmevakt på stasjonen. Så du er politi hele tiden her. Vi er 8,5 dager på og har 5,5 dag fri. Einar har familie i Kirkenes, så han drar jo dit på fritiden. Jeg blir nok mest her i Pasvik, sier Røislien.
Uten at det ser ut til å plage ham.
- Snart kan vi ta ut båten og fiske. I elva er det gjedde, abbor, sik, harr, lake, lågasild og for ikke å glemme storørreten!
23.00. God natt.
En kveldssamtale med familien.
06.00
En liter vann i trakteren, fem toppede skjeer kaffe. Niste smøres. Uniform på.Toyota Hilux med henger ut porten. 196 kilometer grensekontroll ned til Grense Jakobselv på scooter fra Storskog grensestasjon med befal. En ny Pasvik-politidag er igang.
