Byttet bil mot torskekvote.
LINESTAMPER: I juni er «Vardøjenta» ute på to-dagers blåkveitefiske. Før Barentshavet venter, må det få på plass 60 linestamper og tørris.
Kent Are Esbensen solgte nybilen, og ble fisker. Det har vært noen skjær i sjøen, men nå har vardøværingen sin egen flåte.
– Finanskrisen var hard for mange fiskere. Mange håper at økonomiske vansker vil gå over av seg selv. Mitt beste råd er at du tar telefonen til banken og sier som meg: «Dere kan slå beina under meg, eller hjelpe meg over kneika.»
Kent Are Esbensen (43) er vokst opp i egnebua med mora, og med en far som jobbet på havet. Han vet det er harde tak både på sjø og land. Selv rodde både han og faren så ofte og så langt de kunne da finans- og fiskerikrisen var tøff. Selv om de fikk lite betalt for fisken som ble levert.
Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
Ekstern økonomidirektør
Økonomisk var det tøft. Dette fortalte Kent Are rådgiveren sin. Ti år etter har han fått godt betalt for telefonen han tok.
– Det er viktig å ha en økonomisk rådgiver du stoler på, og har en god dialog med. Da DNB la ned kontorene i Øst-Finnmark og bare hadde folk i Alta 500 kilometer unna, var jeg skeptisk. Tenkte at jeg måtte forholde meg til irriterende sentralbord sørpå. Det tar forbannet mye tid. Heldigvis fikk jeg direktenumre til rådgiverene, som tar telefonen med en gang eller ringer opp kjapt. De har også stolt på meg, og hjulpet meg med å bygge opp flåten min.
For etter at finanskrisen var over og fiskerinæringen på vei opp, ønsket Kent-Are å kjøpe seg en ny og større båt som kunne takle en større torskekvote. Hans daværende økonomiske forbindelse rynket på nesen og sa: «Vokser du ikke litt fort nå? Tror vi venter noen år».
– Jeg var bare så skuffet. Det er jo nå noe må skje! Så jeg kontaktet DNB i bilen på vei hjem fra Vadsø til Vardø. «Vi skal se på tallene dine», var svaret. Før jeg hadde parkert hjemme, fikk jeg svar. Med min bakgrunn og gode utvikling var det bare å sette i gang med å kjøpe en større båt. Jeg trodde ikke mine egne ører.
I FAMILIEN: Båter har ofte kvinnenavn. «Vardøjenta» er oppkalt etter datteren Miriam.
Valutasjokk
Nå var det viktigere enn noen gang å holde stø kurs. For det er nemlig ikke bare å bygge båt i utlandet. Valget falt på Island og mye skulle på plass. Fra valutaoverføring og garantier til kontrakt. Kent Are Esbensen er glad han har Norges – og trolig verdens – største fiskeribank med på laget.
– Jeg fikk god hjelp med kontrakten. Underveis i byggingen var jeg og faren min selv byggekontrollører. Ellers har banken egne kontrollører som sørger for at alt går som det skal. Det neste steget var overføring av penger, som skjer når en er sikker på at båten fungerer og at alt er på plass. Her begynte mine utfordringer.
Kent Are Esbensens kontrakt sa at båten skulle koste 5,5 millioner norske kroner. Da båten var ferdig og papirarbeidet skulle sluttføres, hadde kursen endret seg og verftet krevde 1,1 millioner mer.
Juristhjelp fra banken
– Det var jeg ikke interessert i å betale, og mente verftet måtte ta den smellen. «Nei, var svaret. Har du ikke lest kontrakten?». Kunne jeg ha oversett noe med liten skrift? Jeg ringte straks bankens juridiske avdeling i Norge, og en jurist gikk med en gang gjennom kontrakten.
Han oppdaget at det riktig nok sto at det kunne bli endring i valuta, men det var ikke spesifisert hvem som skulle ta den risikoen.
– Verftets jurist hadde nok gamblet på at valutaen skulle gå i deres favør. Jeg truet med å sette igjen båten, og det var en ubehagelig situasjon der ingen ville gi seg.
Faren min var litt mer forsiktig av seg enn sønnen, og mente de bare skulle gi seg. Det kom ikke på tale.
– Etter sju timers forhandlinger, la jeg frem juristens forslag om at vi betalte 100.000 kroner. For vi visste at de helst ville unngå en rettssak. De godtok beløpet!
MYE TEKNOLOGI: Det tok tid å få «Vardøjenta» hjem, men den topp moderne båten var verdt å vente på. Nå er en ny på vei.
Holder hodet over vannet
Parallelt med dette, var det et annet problem. For før banken kan ta pant i båten, må den være registrert i NOR. Dette nektet verftet, og holdt på papirene.
– Banken var i kontakt med Sjøfartsdirektoratet, som sa at verftet har plikt til å sende disse. Alt løste seg, men de siste brikkene var ikke på plass før båten la fra kai. Da var det utrolig godt å ha en stor bank i ryggen!
Det tok ett år fra byggingen av «Vardøjenta» før hun kom hjem. I mellomtiden levde familien på fire på sparepenger og konas lønn. Det holdt hodet over vannet denne gangen også. Nå har fisket tatt seg opp, han har også solgt en torskekvote til en god pris og kunne egentlig pensjonert seg i en alder av 43. Det er helt uaktuelt for den arbeidsomme mannen, selv om det hender han angrer litt på vintermørke dager når sørvesten uler som verst.
Bil byttet mot torskekvote
– Jeg solgte som ung min nye SAAB 9-3 Aero Sport, for å få råd til egen torskekvote. Faren min var imponert over det trekket, og fikk virkelig troen på meg. Havet er livet mitt. Nå har jeg bestilt båt nummer to, bygd i Norge. Den kommer hjem i august.
Heller ikke det kjøpet er gjort uten smarte økonomiske grep. For han kunne kjøpt en brukt båt, men valgte ny.
– Vi regnet på det, og heller ikke brukte båter er billige. Skal jeg holde på i 20 år til, er det greit å kjøpe en ny båt jeg kan få noe igjen for. Eller dersom jeg av helseårsaker eller andre grunner må selge den før det. Så nå er sparepengene mine plassert i båtene.
ALDRI PÅ EN FREDAG: Det er ikke mye overtro, men noe sitter igjen: – Vi starter aldri ny sesong på en fredag. Det er rett og slett bare utur, sier Halgrim Knutsen (t.v) og Kent Are Esbensen.
Vardø på vei opp
Kent Are Esbensen har 2-3 mann som jobber på «Vardøjenta», og det samme antallet blir det på den nye båten. Satsing får ringvirkninger i et lite fiskerisamfunn med 2000 innbyggere.
– Det skjer veldig mye positivt i Vardø nå. Bare mine to båter betyr at fiskebruket får mer å gjøre, Vardø Egnesentral får flere oppdrag, det blir flere skatteinntekter til kommunen og penger som kan brukes lokalt.
SAAB-en som ble solgt er erstattet av en Lexus, og livet er stort sett fint. Dessverre gikk faren bort av kreft for to år siden. Det gjør selv stillferdige Kent Are Esbensen litt blank i øynene.
– Du må ha en bra bank i ryggen for å klare deg, men jeg har også snudd kortene mine greit og er litt stolt over meg selv. Pappa var god til å skryte av meg, og jeg savner å høre stemmen hans.
PENGER INN: Når fangsten er avlevert, utleveres en sluttseddel med Norges Fiskarlags logo. Den viser oversikten over artene som er levert og sluttsummen.
TUNGT VANN: Det er fysisk tungt å være på havet, med løfting av linestamper og bløgging av fisk på en arbeidsplass som aldri er i ro. – Når vi kommer på land er alt glemt, tror vi må være den dummeste rasen som finnes, ler Kent Are Esbensen godt.
SPEEDSJARK: Båten er overbygd med varmeventiler som blåser inn luft på dekk. En ettertraktet båt å være mannskap på. Denne dagen er Halgrim Knutsen og Tonny Nilsen med.
SPEEDSJARKEN «VARDØJENTA F-190-V»
Eier: Kent Are Esbensen, Vardø
Byggeår: 2013/2014
Lengde: 12,99
Bredde: 4,29
Materiale: Plast
Art: Dekket
Overnatting: Lugarplass for fire
Motorkraft: 700 hk
Olje: Oljetanker på 3500 liter
Utstyr: Utstyrt for å fiske med line og garn
Kvote: Har to stk 10-11-meterskvote
Fisker: Torsk, hyse, blåkveite, kongekrabbe, sei
