Unnslapp bombene
Når en skal innrede et hus fra 1855 i en gammel stil, er det en fordel å like skattejakt og gjenferd. Det gjør Mette Jacobsen i Vadsø.
Mette Jacobsens hus er en attraksjon både blant Vadsøfolk og turister. Et skilt ønsker alle velkommen til en pause på trappa. Ikke alle forstår med en gang at huset er et av de få som unnslapp bombene i Vadsø i 1944.
Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
for Aftenposten, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, Sunnmørsposten og iTromsø
- Mange sier: «At du gidder, du som er alene. Kjøp deg leilighet». Jeg har valgt å ta vare på huset, selv uten støtte fra kommunen og Riksantikvaren. Jeg har spurt, men fikk negativ respons.
Norsk attraksjon
Huset Mette Jacobsen tar vare på med liv, lyst og egne penger, er et av få hus i Vadsø som overlevde andre verdenskrigs bomber. Er du i byen og kjører Havnegata, vil du som de fleste stoppe opp. For Steffen Aronsen har dekorert den ene siden med et maleri som ber om å bli fotografert. Faktisk var det trafikkork da det kom opp, og fremdeles kan hvinende bremser høres.
- Jeg vurderte å sette inn en ny dør, men det ble for kostbart med 30.000. Ønsket var likevel å beholde karmene. Damen som liksom titter ut av døra for å hente avisen, ser opp mot bombeflyene som kom 23.august 1944 og la nesten hele byen i ruiner.
Damen som liksom titter ut av døra for å hente avisen, ser opp mot bombeflyene som kom 23.august 1944 og la nesten hele byen i ruiner.
Vadsø-folkene er blitt vant til den spesielle utsiden. Mange spurte også forsiktig om de kunne få komme nærmere.
- Derfor satte jeg opp et skilt sist år som sier at det er lov. Ta på veggen eller drikk en kopp kaffe på trappa. Det er bare koselig.
Gjenværende beboer
Hun har funnet ut at huset fra rundt 1852, trolig var et av de første i byen som hadde toalett. Det ble kalt huset med de tusen rom.
- Det er så mange små rom og finurlige løsninger her, så det er spennende å pusse det opp rom for rom. Mange eldre i byen har også et forhold til huset. Her om dagen ringte en dame i 80-årene på, og hun ville gjerne se overetasjen. For hun hadde klippet håret i frisørsalongen som var der.
Da hun ble tilbudt å kjøpe huset for rundt 10 år siden, var det ikke tvil i hjertet.
Huset med de tusen rom er nesten en sannhet. En fall-lem over trappa gir adgang til systua, der Mette Jacobsen fikser opp retrokjoler og lager bilder av stoff fra 60-tallet.
Respatex-bordet og stoler kom i hus etter et Facebook-oppslag. Rusten fikk hun vekk med stålull.
Samlelysten startet med Mor Monsens jordbærsyltetøy-glass. Nå er det mange som kjenner verdien av disse, så hun får ikke flere for 10 kroner stykket.
Mange husker nok dette fjeset. Akkurat denne er fra barndomshjemmet.
Kjøkkenduken er en klokkestreng som skulle vært i glass og ramme, men som fikk et nytt liv på bordet.
- Da jeg satt i kjøkkenet, kjente jeg en helt egen ro og en fantastisk atmosfære. Etter mange år som streifer der jeg har jobbet med alt fra å egne liner til å servere på hotell, bestemte jeg meg for å slå meg ned i Vadsø. Nå er apotekjobben min rett rundt hjørnet, og jeg stortrives. Selv med husets eget spøkelse. Vi har omsider blitt venner.
Måkene flyr opp ned
Selv om alt er lutter glede, er det også mye hardt arbeid som har vært utført. Både rent praktisk og detektivmessig. Hun begynte med å fjerne endel møbler og male alt i én farge for å starte en plass. Så tok hun det steg for seg.
- Husmorvinduene hadde falske ruteinndelinger i plast. De var livsfarlige, stygge og upraktiske. Når det stormer, står jo huset nesten i lufta og måkene flyr opp ned. De ble byttet, da jeg ville at huset skulle få tilbake sine opprinnelige vinduer.
På veggen i stua kom det opp et panel som passet inn, etter lang tids søk.
- Tømmerveggen bak var ødelagt, og jeg ville ha det samme. Moelven-panelet kostet en formue, men det er verdt det. Stuen får en flott lunhet, og når lyset skinner på det endres fargen.
Den gamle tømmerveggen var ikke mulig å redde. Panel ble løsningen, og gir stua en lunhet.
Kjøkkenet og stua skulle være gjort raskt og enkelt, men etter en historie med to bærevegger som var tatt vekk så hele huset sank - tok det både lengre tid og kostet mer.
- Det var krise. Etter all jekkingen, gikk i alle fall dørene på overetasjen skikkelig igjen. Ulempen er at en hel vegg forsvant her nede, slik at jeg mistet plass til krydderboksene og alle tingene mine. Jeg får nesten abstinens av å snakke om det!
Jakter nedfallsfrukt
For Mette Jacobsen har et godt øye til gamle ting. Én ting er å få på plass et kjøkken i gammel stil uten dilldall, en retrovifte, tapet i eldre stil og historiske fliser. Hun har stirret seg sliten i øynene på pc og bladd i permer så hun har blitt sår i nevene. En annen like viktig ting, er nemlig å få plassert alle skattene på rett sted.
- Galskapen begynte på et loppemarked i Kirkenes, med Mor Monsen jordbær-syltetøyglassene som vi drakk melk fra. Husker du dem? De kostet bare 10 kroner. Nå har jeg 30, og sliter med å få tak i flere. Det er altfor mange som har oppdaget verdien av dem.
Vakre kvinnehoder, kjent som «negerdamer», kjøpt av onkler i utenriksfart har fått nytt hjem i vinduskarmer og på tv-bordet. Kjøkkenstolene og respatex-bordet ble fangsten etter flere Facebook-oppslag. Rasjoneringskort, noen bilder og en appelsin-plakat har en annen historie. De kommer fra falleferdige hus, som er en liten besettelse.
- Det er herlig å se ut mot Barentshavet når vinden tar tak. Kjerringene utenfor holder seg i veiskiltene og får pusten igjen i håndveska!
Plakaten på veggen er skrapt av appelsinkasse fra en falleferdig hytte.
Et eget hjørne i stua er viet gamle minner fra familien i Berlevåg. Lampen ble reddet fra søppelplassen, mens Jesus er tatt fra hytta og klokkestrengen var bestemorens.
- Jeg husker mitt første hus. Da var jeg 12, og gikk til nabohuset som var helt igjenspikret med hull i taket. Det var vinter og litt snø, men jeg gir meg ikke så lett og kom inn. På loftet var det en død fugl og rare saker. En venn av meg sier at jeg stjeler, men jeg svarer: «Dette huset har ikke vært i bruk på 100 år, og jeg tror eierne ville blitt glade dersom noen berget bildet på veggen». Jeg har uansett bare tingene på lån, andre overtar etter meg!
Glad i vinden
Oppussingen tar aldri slutt og det koster, men tanken om at alt skal tilpasses huset står hun fast ved. Her tas ingen snarveier.
- Jeg la mye penger i gulvet nå til påske, og tok det dyreste jeg kunne finne. Når du har hund blir gulvet rasert, og jeg orker ikke å bytte etter 10 år. Selv får hun mye glede av det som er helt gratis. Nemlig å se ut vinduet når det blåser som verst. - Det er herlig å se ut mot Barentshavet når vinden tar tak. Kjerringene utenfor holder seg i veiskiltene og får pusten igjen i håndveska!
PS: Mette Jacobsen ønsker seg nå bare én ting: Elg i solnedgang-lampe. Du vet hvor du finner henne
HER BOR
Navn: Mette Jacobsen og Vimsa, en flatcoated retriever.
Hus bygd: 1852, sånn cirka.
Areal: 94 m2, alle knekk-rommene kommer ikke med.
Byggematerialer: Russeplank/tømmer.
Oppvarming: Strøm og vedovn
