Ishuset som smelter hjerter

Industribygget ble en drøm, men startet som et mareritt.

Ikke nevn betongsaging eller kamstål til Ottar Zahl Jonassen. 

Ishus07.jpg

Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for Aftenposten, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, Sunnmørsposten og iTromsø


Far og sønn er ute på sykkeltur i Vadsø. Forbi Havnegata, lokalavisen Finnmarken og ned mot indre havn. De passerer det gamle ishuset, som sørget for is til fiskeindustrien. Nå en tom og deprimert bygning.

-  Se, her er det nye huset vårt! sier far.

-  Du tuller! sier sønn.

Ottar Zahl Jonassen sier at joda, han tullet litt. Mest mente han likevel alvor. 

Ishus01.jpg

Litt galskap.

-  Jeg så et potensial i det ikoniske utrykket og tenkte: «Fader, dette kan bli kanontøft.» Det var også litt galskap, jeg må jo si det. 

Ishuset hadde ligget brakk i 11 år. Han fikk kjøpe det for 50.000 kroner, mot at han selv fjernet alt innhold. Og for å gjøre en flerårig historie kort - som involverte både kommune, flerfoldige avisoppslag, offentlige nei og Fylkesmannen - fikk han til slutt lov å bo i et industriområde. 

Både han og kona Ruth er vokst opp i Vadsø, og etter mange år på Østlandet kom familien på fire hjem i 2011. Hun er sykepleier, han konsulent for bedrifter som vil etablere seg i Varanger. Renoveringen ble startet med stort pågangsmot. 

-  Vi startet med å fjerne ammoniakktanker, kompressorer, ismaskin og kjøle- og fryseutstyr. Bare å tømme huset kostet 300.000 kroner.

Stål i ben og armer

Så startet prosessen med betongsaging. Bare ordet frembringer fremdeles svetteperler på pannen til Ottar Zahl Jonassen. 

-  Det var 35 cm dype vegger med kamstål, og det viste seg at det var enormt mye mer armering enn vi trodde. Det var et solid bygg, og mennene som saget holdt på å krepere. Totalt 4-5 uker med 2-3 mann i arbeid. Ut av det fikk vi en gang og et oppholdsrom på bakkeplan. 

Ishus08.jpg

Utfordringene med å gjøre om et industribygg til et hjem var ikke over. Vann og avløp måtte også på plass.

-  Vi forsøkte først med kjernebor, men det gikk ikke. Så ble det satt pigger på gravemaskinen, og igjen støtet vi på sinnssykt dimensjonert kamstål. Først laget vi et stort hull, deretter brukte vi en stor vinkelsliper før vi igjen fikk pigget oss inn til neste lag. Vi arbeidet oss 60 cm dypt inn før vi fikk koble til vann og avløp. Det var helt vilt!

Ishus03.jpg

Vasker vindu på 20 minutter

Neste steg var å bygge andre etasje. Først måtte det store rommet deles inn i flere. Bevæpnet med en lasermåler og en sprayboks delte han inn alle rommene.  

- Jeg var helt sikker på at alle soverommene skulle være vestvendt mot indre havn. Alle tre har to vinduer hver. Badene var jeg sånn passelig sikker på hvor skulle være. Vi måtte bare ta hensyn til utvendige betongribber, som er bæreelement.

I tredje etasje er det stue og kjøkken i ett. Bak stua er det plass til et kontor. Det mest slående med rommet er de store vinduene, med en 12 meter lang stedbygd sitteplass. Havutsikten er slående. Rengjøringen, slik at horisonten kan nytes, er Ottars ansvar. Konsekvensen av at han en gang klagde på konas arbeid. 

- Vinduene er selvrensende, ikke selvvaskende. Med en vannførende teleskopbørste med kost og 4 dyser, tar det kun 20 minutter å vaske alle sammen.

Gult, rødt og blått

Fargevalgene er spreke. Fra knallgul gang i barnesoverom-avdelingen til rød tv-stue i førsteetasje. Retroblått ble gjennomgangsfarge langs trappeveggene og i hele det store oppholdsrommet. De forsøkte først med hvitt, med det ble for sterilt og sykehuspreget. En stor egeninnsats er også lagt ned her, og de er også takknemlige for all hjelp de har fått av venner. 

Ishus05.jpg
Ishus06.jpg

- Jeg var mentalt og fysisk utladet etter betongsagingen, og tenkte det var helt uaktuelt å male selv. Så var det snøstorm ute. Jeg begynte å sparkle, fikk ånden over meg og tenkte at dette fikser jeg. Med Seal på full guffe var jeg optimist, og det gikk litt sport i det. Da jeg kom til bøtte nummer 50 med sparkel, angret jeg likevel bitte litt. 

Ingen latter, takk!

Ishus04.jpg

Ottar Zahl Jonassen har noen tips til andre som drømmer om ta over et industribygg. 

- Gi gass. Følg drømmene. Sjekk om bygget kan brukes boligformål. Det blir alltid dyrere enn du tror, og det tar tid. 

Selv ser han noen små ting som kunne vært gjort annerledes. De burde ikke flyttet inn før alt var ferdig, og fremdeles er det ting som gjenstår.  De skal ferdigstille en utleiedel i førsteetasje, få på plass badstua og tv på soverommene. 

Tanken på å gi opp slo ham aldri.

- Hadde jeg ikke fått til dette, ville jeg blitt latterliggjort. Det er jo en drivkraft i seg selv!

Ishus02.jpg

HER BOR

Navn: Ottar, Ruth, Eric og Lisa Zahl Jonassen

Hus bygd: 1985/2017

Areal: 288 m²

Byggematerialer: Betongelement

Oppvarming: Strøm, vannbåren gulvvarme


Forrige
Forrige

Unnslapp bombene

Neste
Neste

Soldatenes favoritt