De beste rådene mot pollenallergi
Liker roser. Når folk pynter med bjørkeris, så får Tanja Elina hodepine og må gå hjem. Heldigvis tåler hun roser, og pynter med det både på bord og vegger. Faksimile AstmaAllergi 2/2019.
Tanja Elina Lund-Lyngmo har både eksem, pollenallergi og astma. Men bruker hun medisinene riktig kan plagene reduseres, derfor starter hun forebygging allerede mens det er snø på trærne.
Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
«Herregud, det går ikke an. Det er vinter ute, du er bare hysterisk».
- Niks! Med en gang det blir litt varme, så merker jeg pollenet fra trærne. Derfor starter jeg forebyggingen allerede i mars, sier Tanja Elina Lund-Lyngmo.
Hun er også litt oppgitt over at pollenvarslingen tar målingene sine øst i Finnmark, 500 kilometer unna Alta i vest.
Stoler ikke på pollenvarsel
- Det viktigste er nå ikke å følge varsler, det er å kjenne etter i sin egen kropp. Du kjenner deg selv best. Men varslingene stemmer aldri for Alta. De sier nemlig at det ikke kommer pollen hit før i juni. Vi har innenlandsklima og varmere vær enn ved kysten, så ikke stol på den om du skal til fylkets største by, sier Tanja Elina og ler en trillende latter.
Selv om temaet er alvorlig nok, er smilet aldri langt unna. I stua har hun utsikt mot hagen, der snøen nå dekker en stor grill og en lekehytte. Før var våren og sommeren favorittårstider.
- Nå blir det å gå turer i fjellet eller dra på sjøen på de verste dagene. Høsten og vinteren er blitt tiden familien setter mest pris på. Jeg er ikke glad i regn, men friskheten i lufta etter et realt regnskyll i pollensesongen skal en ikke kimse av, forteller Tanja Elina.
En vane å være syk. Plagene ligger i familien. Faren har hatt mild astma, moren eksem. Selv har Tanja Elina og sønnen Viljam Lysander på seks år både atopisk eksem, astma og pollenallergi. Datteren Katja Elina på fire har eksem og har pollenallergi. For Tanja Elina startet det først med eksem. Minner om kløe, stikking og lilla bad fra barndommen har festet seg godt. Pollenallergien tror hun egentlig alltid har vært der.
- Det å være snørrete, litt allergisk og syk hele tiden ble en vane. Da jeg var seks, fikk jeg bronkitt og så astma. Jeg husker at jeg fikk det, hvesingen og hiving etter pusten. Jeg begynte å røyke da jeg var 13. Det hjalp jo ikke akkurat. Foreldrene mine var ikke blide...
Felles genetiske trekk
Mange som har astma, har også pollenallergi. Flere har også atopisk eksem. Seksjonsoverlege Martin Sørensen er leder for Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO) ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Han har hørt mange slike historier og vet hvorfor det blir slik.
- Atopiske sykdommer, som består av astma, allergi og eksem, henger sammen. De har mange felles, genetiske trekk. Personer som har én av disse, har mye større sjanse for å få de to andre. Det er også vanlig at flere i familien har en eller flere av disse sykdommene.
De som får full pakke, får gjerne ikke alle sykdommene på en gang, men de kommer i tur og orden og ofte i en bestemt rekkefølge. Dette fenomenet blir ofte kalt den atopiske marsjen. Det typiske er at barnet først får atopisk eksem i spedbarnsalder. Når det skal begynne å spise fast føde kommer matvareallergiene, det vanligste er egg, melk og hvete. Noen kan også reagere på allergener gjennom morsmelken.
Først eksem, så astma
Deretter får barnet ofte astma når de starter i barnehagen. I denne alderen trigges astma først og fremst av forkjølelsesvirus.
- Andre vanlige astmatriggere er kald luft og anstrengelser. Større barn og ungdom kan springe på seg et astmaanfall. Kombinasjonen av kald luft og anstrengelser er en vanlig astmatrigger og forekommer mest på vinteren. Det er jo også da det er størst sjanse for å bli smittet av et luftveisvirus.
Det er derfor så mange barn og unge med astma har mest plager på vinteren og kan være helt friske på sommeren, sier Martin Sørensen.
Etter hvert kommer luftveisallergiene som er allergi mot pollen, dyrehår, husstøvmidd og muggsopp. Vanligvis kommer dette i skolealder, men kan komme tidligere. Da får barna gjerne reaksjoner i nese og øyne, men de kan også reagere i nedre luftveier og få astmasymptomer.
Mange har begge deler. Barn som har astma som forverres av pollen blir ikke bedre av sin astma på vår og sommer. I tillegg til infeksjoner, kald luft, anstrengelse og allergi vil mange astmatikere bli verre av irritanter i luft. Dette kan for eksempel være tobakksrøyk, eksos, veistøv eller parfyme.
Martin Sørensen sier at har du først astma, har du større sjanse for senere å få pollenallergi og motsatt. Han kan ikke få sagt nok om hvor viktig det er å ta medisinene riktig. Mange bruker medisinene feil og får derfor mer plager enn om de hadde brukt riktige medisiner på riktig måte.
Generelt sier overlegen det finnes tre prinsipper for behandling av allergi:
1. Unngå det du er allergisk for. Det er jo lett hvis du kun er allergisk for kaniner, men ikke like lett når det er pollen. Vi kan ikke anbefale alle å flytte til Svalbard eller feriere til sjøs.
2. Du kan bruke medisiner som demper den allergiske reaksjonen. Da er det viktig å være nøye. Noen sprayer litt i nesen en dag, og tar en øyedråpe nå og da. Det kan være godt nok for de med beskjedne plager. Har du store plager, er det som å sprette vann på gåsa. Da anbefaler vi å starte et par uker før sesongen begynner. Bruke antihistamin-tabletter daglig, i tillegg øyedråper og/eller nesespray daglig alt etter hvor du har mest plager.
I nesen er det kortisonnesespray som virker best. Den virker best når du tar den hver dag. Dersom du følger denne oppskriften vil du reagere mye mindre når pollenet kommer. Det er jo også logisk at medikamentene virker bedre når de kan forhindre en allergisk reaksjon å starte enn at de skal forsøke å reparere en reaksjon som allerede har skjedd.
- Jeg får mange pasienter henvist som ønsker å bli vaksinert. Etter en prat, kommer det ofte frem at medisinene brukes for lite eller på feil måte, både hos astma- og allergipasienter. Feil bruk av medisiner skyldes i stor grad for lite eller for dårlig informasjon fra oss som skriver ut reseptene. Her er det svært mye å hente, og jeg bruker mye tid på dette i undervisning av studenter og leger, forteller Martin Sørensen.
Han sier videre at har du astma som blir verre av pollenallergi, må du bruke forebyggende astmamedisin. Vanligst er kortisonspray eller pulver, men det kan også være lurt å bruke en såkalt leukotrien reseptor antagonist (Montelukast, Singulair) som kan hjelpe både for astma og allergi. Ellers behandles allergisk astma som vanlig astma.
Noen får vaksinering.
3. Det tredje prinsippet for behandling av allergi er «allergivaksinering», som også kalles hyposensibilisering. Det korrekte navnet på behandlingen er spesifikk immunterapi. Det tilbys til pasienter som til tross for riktig bruk av allergimedisiner får vår og sommer ødelagt av allergiplager. Prinsippet for behandlingen er å tilføre kroppen det du er allergisk for over lang tid (3-5 år). Da vil immunforsvaret slutte å produsere de antistoffene som forårsaker allergien.
Tradisjonelt har dette blitt gjort med cirka 60 sprøyter over 3 år, noe som er svært tungvint og som også kan forårsake både milde og av og til alvorlige allergiske reaksjoner. Det forskes derfor mye på å gjøre slik behandling enklere. For noen allergier som gress og husstøvmidd finnes det i dag vaksiner i form av tabletter eller munnspray som pasientene kan ta hjemme. I løpet av det de nærmeste årene vil vi få dette for mange allergener, noe som vil gjøre det enklere både for pasienter og behandlere å gjennomføre slik behandling.
- Noen forskningsstudier har vist at dersom du ikke allerede har utviklet astma, så kan du redusere risiko for å utvikle dette dersom en vaksinerer bort en pollenallergi. Foreløpig starter vi ikke opp vaksinering kun for å unngå senere astma, men for at pasientene skal få mindre allergiplager, forklarer Martin Sørensen ved RAAO i Tromsø.
Zombie av Zyrtec
Tanja Elina har fått ulike råd fra ulike leger landet over, og har egentlig mest tydd til egenbehandling.
- Jeg har brukt sprøyte med ren kortison én gang i året. Etter ti år sier sykepleieren til meg; «Å ja, har du satt den i samme låret alle disse årene? Du skal variere, ellers er det skadelig.» Da bestemte jeg meg for å slutte. Jeg vil ikke bruke noe som tydeligvis er så skadelig, selv om det hjalp godt mot pollenplagene.
Nå har 36-åringen en forebygging hun mener virker, selv om flere ler av henne når hun starter i mars. Nå bruker hun bare Loratadin (det samme som Aerius) men ofte dobbel dose. Zyrtec blir både hun og sønnen trøtte av.
- Legene sier en ikke blir det, men vi blir helt zombier begge to. Når sommeren kommer, går det i både nesespray og øyedråper også. Det som er litt fiffig er at symptomene på pollenallergi også er tretthet og hodepine som ligner på bihulesmerter. Ved feil medisin vil disse plagene forverres. Sønnen min blir ganske annerledes når sesongen starter, ganske treg fysisk og i oppfattelsen.
Tanja Elina er lærer på Alta videregående, og minner om at du kan få forlenget prøvetid på eksamen eller lignende hvis en er sterkt plaget.
- For det går saktere i topplokket når allergien slår til for fullt. Heldigvis tror jeg sønnen vår vil vokse dette av seg, fordi vi er så opptatt av å ta dette på alvor. Vi medisinerer og forebygger riktig.
Fjell og sjø om sommeren
Tanja Elina spurte om vaksinasjon til sønnen på to år, men det var uaktuelt før han ble minst 7 år. Det har hun slått seg til ro med, og tenker at de må løse dette på andre måter. For selv om plagene er der, er de til å leve med. Naturen rundt Alta er variert, så de må ikke sitte inne hele sommeren.
- Turer til bondegårder og leking i gress er derimot uaktuelt. Noen ganger får vi astmaanfall når vi spiser is, så her må man bare lære seg å kjenne etter og velge sine kamper!
Dårlig informasjon hos leger er hun derimot godt kjent med. Rådene en får avhenger av hvem du møter. Hun har grått for å få dra på eksemskole for å lære mer. Da hun endelig kom til RAAO i Tromsø, ble hun fortalt det motsatte av hva fastlegen hadde sagt.
- De må bli bedre og mer oppdatert. Da vi var i Hammerfest på barneavdelingen, brukte vi f.eks mange kremer de aldri hadde hørt om. De var heller ikke nysgjerrige på vår kunnskap, kanskje fordi brukeropplevelsen er så forskjellige?
Kortere sesong i nord. Selv har hun og familien tatt flere grep. De har endret på kostholdet, de utveksler også erfaringer med andre om kremer og medisiner. Selv tok hun et ekstra stort grep sist år, og stumpet røyken for godt. Det setter nok både foreldrene og astmaen pris på. Den verste astmaen har hun vokst av seg, men hun bruker fremdeles litt Ventolin når det blir ned mot minus 20.
- Jeg bodde noen år på Østlandet, med lang pollensesong og heftig burot utover sensommeren. Det slipper jeg her. Så fordelen med å bo i Finnmark, er at jeg ikke er så lenge dårlig! ■
HAR DU TEGN PÅ ASTMA OG ALLERGI?
Allergi øvre luftveier: Nysing, kløe, tett eller rennende nese
Astma nedre luftveier: Hvesende åndedrett, hoste, tung pust, pustebesvær
SLIK FOREBYGGER TANJA ELINA
Pollen: Om morgen øyendråper, nesespray sporadisk og en tablett daglig. Vasker hår, klær og sengetøy ofte. Dusje før en legger seg. Ikke henge nyvasket tøy og sengeklær ute på sommeren.
Astma: Ventolin etter å ha brukt bricanyl og pulmicort i alle år. Fikk hjertebank og måtte heldigvis få svakere medisin. Da jeg spurte om å få ny astmamedisin, opplyste legen om at jeg ikke hadde tatt noen astmatester i voksen alder. Jeg tok en spirometri, og denne viste at jeg ikke har astma. På tida da jeg tok prøven var jeg i veldig god form, men får jo fortsatt astma når det er mye pollen, kaldt, er veldig fysisk eller om jeg får latterkrampe.
Atopisk eksem: Aloe vera fra Forever og Agrosan fra Sunkost. Canoderm som «alle» leger anbefaler, tåler jeg ikke. Ellers må jeg prøve meg frem med alle kremer, og veksle mellom ulike kremer fordi huden blir «mettet»/«immun» etter en stund.
Generelle triks: Går tur på fjellet, ved havet og er på sjøen. Har også fjernet bjørkehekken.
Argus Media © AstmaAllergi
Alle bilder og artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning.
