- Røslige tyske fiskere hiver seg om halsen min av gjensynsglede!
Seiland er øya for viderekomne turgåere. Det er heller ingen spøk å starte reiselivsbedrift her. Takket være en klok investor og en coach som ga verdifull salgstrening, lever Seiland House godt.
Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
Vi forsøker å tolke rutetidene fra Alta til Seiland, men en trenger doktorgrad i hurtigbåt-tabeller for forstå tallene.
Riiiiiing
– Hei Stig Erland Hansen! Hvordan kommer vi oss ut til deg på en fredag?
– Skal vi se, jeg står her på brygga og fikser en motor. En mulighet er VargsundXpressen fra Alta klokken 7, med bytte på Storekorsnes. Returen blir sen. Det går også en skolerute fra Storekorsnes, 50 km fra Alta, klokken 7.30 til oss på Altneset. Den har retur 14.20, men ikke til Alta. Så vil dere hjem tidlig, må dere ta denne og kjøre til Storekorsnes. Ring båten, da den bare har signalstopp hos oss.
Riiiiiing
-Hei, er det Nordic Sky?
-Ja!
-Kan dere hente oss på Altneset på Seiland 14.20?
Ja!
– Fint!
Kort og kontant som alltid i Finnmark.
Havet er blikkstille, og denne høstdagen kunne ikke vært bedre å ta turen ut til Seiland.
Etter drøyt 20 minutter med Nordic Sky, møter vi Stig Erland Hansen på kaia.
– Jeg skal frakte to tsjekkiske gjester inn i fjorden, derfra går de til isbreen. Bli med!
Øya for viderekomne
Vel fremme hopper gjestene i land, og spør om veien videre. For nå er vi i nasjonalparkdelen av øya, og her er det ikke et eneste skilt eller malte bokstaver som viser vei. Seiland er for erfarne turgårere.
– Dere går rett opp til venstre langs bekken. Isbreen ser dere fra toppen. Jeg henter dere klokken 18!
Dårlig timing
Det er alltid en fordel med en solid bakgrunn, en genial idé og mye stå-på vilje. Du kommer likevel ikke langt uten penger. For Stig Erland Hansen betydde gamle relasjoner mye. I hans siste jobb var han ofte vertskap for bedriftens storkunder.
– Jeg fikk forståelsen for hva en bedriftskunde forventet. Det ble også ofte bedre samtaler rundt bålet på fjellet enn over et restaurantbord.
En av kundene som hadde vært med ham ofte på tur, var Pål Smith fra Ellinggård-gruppen. På vei hjem etter en reise snakket de om løst og fast. Da sier Stig Erland Hansen:
– Egentlig skulle det vært artig å drevet et eget reiselivsselskap, med opplevelser for bedrifter. Jeg har til og med navnet klart.
– Si fra dersom du gjør det, så skyter jeg inn kapital. Vi eier det 50/50, men du driver det, kom det kontant fra Pål.
Stig Erland Hansen sa etter hvert opp jobben, og Alta Adventure ble startet. Året før finanskrisen. Timing for å selge pakketurer til bedrifter kunne ikke vært dårligere, men det gikk rundt likevel. Men å bare skulle selge på påslaget, var tøft. Hva var det av andre muligheter?
Uaktuelt å starte på en øy
I 2009 sa noen til ham at han burde se på internatbygget som var til salgs på Seiland.
– Det var helt uaktuelt for meg å drive en bedrift på en øy med sporadisk båtforbindelse. Men flere pushet på meg. En vakker høstdag som denne dro jeg inn, og satt akkurat her vi nå sitter. Utsikten over fjorden var magisk, bygningsmassen var lagt flott inn i terrenget og alt var i god stand.
Etter en prosess med Alta kommune, fikk han kjøpe internatbygget. Senere kom også lærerboligen for salg, og da skolen ble nedlagt i 2011 fikk han kjøpe den også. Seiland House ble etablert som konferansested. Nå skulle han sitte i den andre enden og være selgeren som pushet reiselivsprodukter. Det var han ikke helt komfortabel med. Hansen identifiserte seg for mye med den travle bedriftslederen som alltid får en selger på døra.
Ikke glad i salg
Hjelpen kom fra et kanskje noe utradisjonelt sted.
– Jeg valgte å få hjelp av en coach. Anne-Lise Ø.Vestgård var en god sparringspartner, og sa: «Du må utvikle et så godt produkt å selge, at kunden merker det på hele deg. Så er det opp til ham å takke ja eller nei. Sier han nei, er det han som går glipp av en unik opplevelse på Seiland».
Salget løsnet. Etter noen år ble fisketurisme en del av porteføljen. Stedet var fremdeles bare åpent fra april til oktober. Det har vært krevende. En av styrkene er relativt få faste kostnader. Staben leies inn etter behov.
– De første årene var det ikke mye lønn å ta ut. På det minste tok jeg ut 70.000 kroner i årslønn, og måtte ha ekstrajobber. Du må være dedikert, forberedt på mye jobb og at du må prioritere. Skulle alt ha blitt pusset opp med én gang, ville jeg forlengst gått konkurs.
200.000 i energi
En så stor bygningsmasse er ikke billig å renovere eller holde i drift, selv om man tar det litt etter litt eller får god hjelp av naboer. Bygningene er rustet opp både utvendig og innvendig.
– Årlig bruker jeg rundt 200.000 kroner i energikostnader. Vi har både elektrisk oppvarming og et sentralvarmeanlegg. Drivstoffutgiftene er også høye, og vi må være kreative når vi skal frakte materiell inn hit. Vi har fått på plass et moderne sanitæranlegg som passer voksne og ikke lenger bare skolebarn.
Alt krever store investeringer. Eierduoen gikk inn med nesten to millioner kroner i frisk kapital. I lån har bedriften rundt 4 millioner kroner. Omsetningen i år blir på rundt 3, dersom sesongslutt blir i oktober.
Men hva skjer når de uventede regningene kommer? For selv om Stig Erland Hansen hadde en forretningsplan på 20 sider og en markedsføringsplan på like mange, så skjer det alltid noe.
Hjelp i kritisk fase
– Når et nytt ventilasjonsanlegg til en halv million måtte installeres, holdt det på å knekke meg. Pål viste tillit, og bidro både som en fantastisk samtalepartner og med penger i en kritisk fase. Skulle han fjernstyrt meg fra Oslo, hadde det ikke gått så bra. Like viktig var tilliten og det åpne, gode forholdet mellom meg og DNB-bankrådgiver Ivar Sætermo.
Stig Erland Hansen mener ærlighet er et nøkkelpunkt i møte med både samarbeidspartnere og bank. Han ønsker også at de økonomiske forbindelsene skal bli ende flinkere til å gi råd til gründere om likviditet.
Lær om likviditet
– Det er den som avgjør om du lever. Kan du ikke betale én regning, kan det være nok til at Namsmannen står på døra. Jeg håper at både DNB og Innovasjon Norge kan bli enda bedre til å hjelpe gründere med å lage en likviditetsplan. I mitt tilfelle har jeg en stor omsetning på sommeren, og alt går greit. Men når vinteren kommer, skal strøm og forsikring likevel betales. Da må du ha noen hundretusen på konto. Hadde jeg ikke hatt en så god partner i Pål som jeg hadde, kunne alt kollapset.
Det er ikke lenge siden Stig Erland kjøpte ut Pål, for samme sum som han gikk inn med. De er fremdeles gode venner. Nå var det derimot på tide å videreutvikle prosjektet.
Ser etter den rette
For Seiland House skal etter hvert blir en helårsbedrift. De rette seg mot nordlysturisme, opplevelser med rein, hunder og kongekrabbe, samt skiturister som vil oppleve skikjøring på Finnmarkskysten, såkalt «sea to summit». Allerede denne vinteren kommer det noen test-turister. Han våger å gjøre dette nå, da infrastrukturen omsider forbedres.
– Fylkeskommunen har gjort det de lenge har sagt de skal gjøre, å bygge kombikai her på Altneset slik at en bilførende katamaran kan legge til her. Til neste år kan jeg kjøre om bord i Alta med både utstyr og gjester.
Stig Erland Hansen kunne godt tenke seg en ny samarbeidspartner eller en medinvestor.
– Vi har 50 sengeplasser her, og må profesjonalisere både markedsføring samt hotell- og restaurantdelen mer. Interiørmessig kommer det også endringer. Bare de rette har noe å bidra med, betyr det ikke noe om de kommer fra Norge eller andre land.
Røslige tyskere
I utgangspunktet ønsker han fortsatt å ha en hånd på rattet. Det å være et godt vertskap er viktig for at bedriften fortsatt skal være en suksess. Han henter derfor ofte gjestene selv i Alta, da de fleste kommer med fly.
– 80 prosent av gjestene mine har vært hos meg før. Det gjør inntrykk når røslige tyske fiskere hiver seg om halsen min av gjensynsglede!
PS: Like før vi drar, får han en SMS fra sine tsjekkiske gjester: «Hello Stig, we found the glacier. It’s beautiful.»