Loulou
“Er du ikke interessert å møte dine dypeste mørke og lyse sider, skal du tenke deg om. For her i nord i den råe naturen kan du ikke gjemme deg for deg selv. Jeg har iallefall fått bedre kontakt med mitt innerste, og har nå fått en retning på drømmen min!”
Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
for Aftenposten august 2013. Oppdatert oktober 2018
Berlevåg
Værhardt. Vind. Du vet ikke hva det betyr før du har vært i Berlevåg. Derfor er det også bygd flere moloer her. Mange menn har svettet og strevd for å gjøre stedet trygt. Et arbeidsanlegg står fortsatt igjen. Brakkene ble blant annet brukt til lagring av lokomotiver, sveising, administrasjon, soverom, spisesal og kjøkken. Statens havnevesen trakk seg ut på slutten av 1970-tallet, og etter det er brakkene blitt brukt til turistinformasjon og museum. Nå handler det derimot om andre former for kreativtet.
Et sted å skape
Berlevåg Havnemuseum disponerer området, som de ønsker skal vernes. Sammen med ildsjeler i lokalsamfunnet har den ene brakka fått et helt spesielt og nytt liv: Kvitbrakka. Den ligger rett bak moloene. Du bare aner at den ikke er som de andre, ene og alene da navneskiltet er brodert med korssting. Innenfor åpenbarer det seg en retro-himmel av de sjeldne, og det er her det inviteres til at kreative sjeler kan bo.
RETRO-HJEM FOR KREATIVE I BERLEVÅG. Kvitbrakka i Berlevåg huset Statens havnevesen og arbeidsfolk som bygde moloene. Nå er brakka et unikt retro-hjem til leie for kreative hjerner.
- Vi har et vidt kunsterbegrep! Kvitbrakka ønsker vi skal være et sted å skape noe, enten det er med hender, hode eller hele kroppen. Så enten du er forfatter, skribent, danser eller for så vidt forsker, er det bare å sende oss en epost. Vi har allerede hatt en street artist, en klesdesigner og rappere boende, sier museets avdelingsleder Anfrid Oline Hojem, som også er med i støttegruppa Kvitbrakkas venner.
Det er tre soverom i brakka, en skrivestue, et galleri og et 150 m2 stort atelier der to kunstnere kan jobbe. Tanken er at brakka skal leies ut fra mai til ut september. Men tåler du kulde, er det bare å prøve andre måneder også.
- Det kommer rett og slett an på hvor kaldt du vil ha det. Er du en hardhaus, er ikke andre tider på året et problem. Det er bare det at ytterveggene ikke er isolert etter dagens standard. Ellers har vi både varmepumpe og varmovner i alle rom, sier Hojem.
Stopper og skriker
Billedkunstner Loulou Nyman fra Sverige bruker atelier-delen når vi er på besøk. Hun har testet brakka fra februar til mai. Hun malte med hansker på i vinter, men fra april var det bare velstand. Å spørre henne hvordan oppholdet har vært, er som å trykke på en sitatmaskin.
Lyset her er fantastisk i overgangen vinter til vår.
“Naturen er så vakker at jeg nesten får hjerneblødning!”
“Noen ganger når jeg kjører rundt her, må jeg bare stoppe bilen og skrike. Det er som å være med i et evig National Geographic-program uten AV-knapp. Jeg har aldri vært så inspirert noen gang. Jeg kom til Finnmark som en person, og drar hjem til Stockholm som en annen. ”
Da Loulou Nyman ble fortalt om atelieet, holdt hun på å svime av. «Tenk at det fantes et slikt sted i Berlevåg». Hun har hatt utstilling og holdt kurs for innbyggerne, og håper og tror på en retur. Hun skal iallefall anbefale både Kvitbrakka og Berlevåg til sine kunstnervenner, men med et lite personlig obs.
“Er du ikke interessert å møte dine dypeste mørke og lyse sider, skal du tenke deg om. For her i nord i den råe naturen kan du ikke gjemme deg for deg selv. Jeg har iallefall fått bedre kontakt med mitt innerste, og har nå fått en retning på drømmen min!”
Skit eller skatt?
Nyman har møtt skiftende lys, ekte vind, brutale bølger, mektige fjell, skjønne strender, vennlige og nysgjerrige innbyggere. På innsiden er det også gode vilkår for å trives. Museet og Kvitbrakkas venner har gjort en formidabel innsats, med noe økonomisk støtte fra Kystverket og Berlevåg kommunes omstillingsfond. Men det aller meste er kommet på plass med god dugnadsånd over to år.
- Vi skrev søknader, laget tegninger, planla, hadde befaring, skiftet vinder, tettet lekkasjer, la nytt bad med varmekabler, malte, malte enda mer, spraylakkerte senger, spikret knagger, fikk nye rør, la tak, taket fløy av i en sterk storm, nytt tak kom på plass og så fikk vi over tid møbler og interiør fra Berlevågs innbyggere, forteller Anfrid Oline Hojem.
For Kvitbrakka ble lite penger på en måte en skjult velsignelse. For det mange anser som skrap og skit, så Kvitbrakka stor verdi i. De kunne dermed innrede med sjarm og sjel, og ikke med nytt og masseprodusert. Den gamle historien til Berlevåg ble nå en del av den nye. For det var ikke småtterier fra 1940 til 1980-tallet som egentlig skulle havnet på søppelplassen.
Skap overlevde krigen
* Disken i stua er fra Berlevåg Motehandel, nedlagt på 1970-tallet.
* Mange av stolene i atelier/kafédelen er fra den første skolen i Berlevåg etter krigen.
* Et pynteskap i stua er fra 1930-tallet, gitt som bryllupsgave fra en prest. Skapet ble gravd ned under krigen, da det ikke skulle gå tapt da Finnmark ble brent.
* Et orgel og et piano tilhørte trolig en overingeniør fra havnevesnet.
Mange av tingene vi har her, kommer med slike historier. Jeg tror kanskje noen nå ser at «gammelt rask» faktisk kan ha en verdi. Når de kommer til Kvitbrakka og ser det presentert på en annen måte, får de gjerne øynene litt opp. Flere og flere kommer iallefall nå til oss og spør om deres ting eller dødsbo kan være noe for oss, sier Hojem.
Havnearbeider-ånden
Kvitbrakkas 300 m2 rommer mye både i volum og innhold. Skrivestua har plass til bord, hyller og en sofa. I driften her er forfatter og blogger Miriam S. Workinn med. Skrivestua skal ikke drives kommersielt, men det vil kreves dekning av kostnader ved utleie. Soverommene er nesten bare innredet med gjenbruk. Sengene er for eksempel fra havnevesnets molo-tid. Kjøkkenet har to ovner, fra etter krigen og kjøkkeninnredning fra 1970 i tidsriktig oransjefarge. Det som en gang var spisesal, er nå blitt finstue. Her selges også bedriften Stygge stings produkter. Korsstings-utfallene både i ramme og postkort er en suksess. Kafeen er i atelier-rommet, alt etter om det er kunstere til stedet eller ei. Tidligere var det 150 m2-store rommet flere soverom og kontor. Nå utvikles et program tilpasset Nordens Artist in residence-tilbud (AiR), der profesjonelle kunstnere søker på stipend for å oppholde seg i brakka.
- Dette jobber blant annet Liz Rekve i Berlevåg kommune med. Hun er prosjektleder for vekst, utvikling og omdømmebygging i kommunen, med i Kvitbrakkas venner og amatørkunster. Egentlig var hun på jakt etter et sted selv å male, nå tilrettelegger hun mest for andre, sier Anfrid Oline Hojem og ler.
Bruktkupp
Er du ikke-kunstner og likevel i området, kan det uansett være en god idé å ta turen innom. For av og til er nemlig også Kvitbrakka bruktbutikk. Er døra låst, stikker du bare innom museet og hører om de kan åpne for deg. - Vi har et rom med interiør som vi selger, og ser en ellers noe en liker er det bare å spørre om det er til salgs.
KVITBRAKKA
HVA: Kafé, galleri, atelié, kurslokale, bruktbutikk, skrivestue og utleielokale. De er også Artist in Residence (AiR), og deler ut seks gratis opphold og reisestipend til kunstnere i året. Interesserte må følge med på Facebooksiden og/eller hjemmesiden: kvitbrakka.com
NÅR: Åpnet juni 2012
HVOR: Havnegata, Berlevåg
HVEM: Drives av Berlevåg Havnemuseum og Kvitbrakkas venner.
KONTAKT: Facebook, se Berlevågatelieene - Kvitbrakka.
BERLEVÅG
HVOR: Nordvest på Varangerhalvøya, 70 grader nord.
INNBYGGERE: 1000
NÆRINGSLIV: Fiskeri og reiseliv.
NATUR: Kommunens areal er på 1.122 km2, hovedsakelig av uberørt natur av arktisk karakter. Sommerbeite for rein, lakseelv, ryper, steinkobber og sjeldne fuglearter. Det er også snøskuterløyper, naturløyper
KOMMUNIKASJON: Hurtigrute, flyplass med dagelig avganger samt daglige bussavganger på en fylkesvei med hyppige fartskontroller..
