Helga på hjemmebane
Tana, Finnmark
Kunde: Utdanning
Faksmile fra bladet Utdanning.
Etter 14 år i rikspolitikken, er Helga Pedersen blitt sauebonde og lærer i politikk.
En ufaglært sådan.
Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
for fagbladet Utdanning
Hei!
Skulle bare si at mobildekninga har ramla ut i Vestertana i løpet av påska, men nås på Messenger. Bor i Gargogeahci, 3 km fra fv 98.
Instruksen fra e-posten følges. Vi kommer til et naust, et stabbur og en liten vinrød enebolig. En gul spark, et akebrett og flere skipar oppetter veggen vitner om at her bor familien på 4. Det er rundt halvparten av innbyggerne i den vesle bygda.
Kom inn! Jeg baker boller, bare sett dere i sofaen.
Sauen Shaun
Helga Pedersen og begge døtrene har fri fra skolen i dag. Journalistmannen Erik har dratt sine 5 mil på jobb. Maja forlater sofapledd og kattekos, og viser oss dvd-hylla. Hun avslører at mamma liker «Sauen Shaun» best. Det er jo mer enn passende, da ulldottene har en viktig rolle i familien. Bakverk i ovnen, kaffe i Mummi-kopper på bordet. Maja ber fotografen si et land, så hun kan finne det på kartet på gulvet mens mor prater.
- Det har hele tiden vært planen at vi skulle overta gården. Etter 14 år bestemte vi oss for at det var nå det skulle skje. Det er lettere å flytte med barna nå, før de blir tenåringer.
Jentene som har gått i barnehage og skole på Tøyen, har fått nye klassekamerater. Noen flere enn da mor selv vokste opp, og gikk på ski til skolen.
- Det var trygt og godt på skolen, vi var tre elever de første årene. Senere ble vi ni. De første årene hadde vi mange ufaglærte som var ansatt på andre skoler, og som underviste oss i enkeltfag.
Pliktoppfyllende
Helgas mor Hjørdis Pedersen var sykepleier, men også lokalpolitiker. Sammen med andre foreldre kjempet de frem en skole i Vestertana, med egen rektor og 4 lærere med utdanning.
- Det ble Boftsa skole, der mine døtre nå går. Da var det grusvei og en gammel buss som tok oss de 30 kilometrene dit. Nå er det en liten bil som henter på bedre veier, og de bruker ikke lengre tid på skoleveien nå enn i Oslo.
Moren forteller at Helga var pliktoppfyllende, lånte poser med bøker fra bokbussen og satt bøyd over leksene. Hun og broren bidro både i fjøs og hjem fra barnsben.
- Helga har alltid tatt ting raskt og har en stor arbeidskapasitet. Bestemt? Ja, det har hun alltid vært og det er bare positivt, utfyller far Terje.
Sjøsamisk oppvekst
Oppveksten var i en sjøsamisk bygd, der fiske og dyrehold er en naturlig kombinasjon. Helga hadde samisk som andrespråk, da moren ikke snakket samisk.
- I Oslo gikk barna i samisk barnehage, og det ga et godt språkgrunnlag. Det er en viktig kompetanse å ha når en skal bo i en samisk kommune.
- Mamma, jeg har samisk to ganger i uka med noen fra 3. og 4.klasse!
- Har du? Du, ikke la katten slikke deg på handa. Den har løpetid og du kan få ringorm.
- Det har vært diskusjoner om samisk og skole i Tana?
- Det var livlig i 1997. Det var en reaksjon på at det samiske tok større plass og skulle være obligatorisk for alle, samtidig som flere bygder skiltet på samisk. Det ble skutt på skilt og alt det der.
- Ikke så mye debatt nå?
- Ja og nei. Vi er en samisk bygd og den samiske skolen i Tana er blitt et flaggskip med gode resultater. Det står ikke like bra til med 2.språkundervisningen, så norskfaget skal styrkes.
Helga ser på klokka, og minner seg selv og Maya på at de må følge med så bollene ikke svir seg.
Rev som ser tv
Helga og lillebroren var gode venner. Det var bare fire barn her, så det måtte de bare finne ut av.
- Mitt første minne? Jeg er ikke sånn som husker ting fra jeg er 2 år…Noe av det første jeg kan huske er en kveld vi hadde lagt oss, foreldrene våre var gått i fjøsen med åpen dør. Vi hørte en lyd og sto opp. I stua satt en rev og så på tv!
For de fleste finnmarkinger er naturen en viktig del av hvem man er. 1 av 3 elever Finnmark må likevel forlate den i perioder for å få videregående utdanning. Helga dro helt til Normandie i Frankrike. Uten å kunne et ord fransk.
Knekt i Frankrike
- Før jeg dro, hadde jeg gode karakterer. I Frankrike måtte ambisjonene nedjusteres.
- Faren din sier du jobbet dag og natt, det var tøft?
- Systemet tok knekken på lærelysten. Forelesninger i 45 minutter og bare notere. Ingen diskusjoner eller noe annet.
- Du fikk med deg noe av den franske kulturen?
- En morsom opplevelse var blodgivning. De tappet på samfunnshuset. Etterpå fikk du et glass rødvin!
Vel hjemme startet hun AUF Tana. Partivalget var en selvfølge. Farmoren var ikke typen som mente at barn skulle tenke seg til slikt selv, så Helga fikk beskjed om at «i denne familien stemmer vi Arbeiderpartiet».
Lærer? Nei takk!
I tenkeåret ble hun vikar på Boftsa skole.
- Det ble et tøft møte. Jeg tenkte «aldri mer skole»
- Hva skjedde?
- Skolen var fin og elevene greie, men det tok utrolig lang tid å få på plass hjelp for de som trengte PPT og spesialundervisning.
- Hvordan opplevdes det?
- Jeg følte meg totalt hjelpeløs. Det var tungt og vanskelig.
"Mitt første møte med læreryrket var en skremmende opplevelse."
Så ble det mellomfag i russisk og historie, og resten er politisk historie. Med 14 år på Stortinget, parlamentarisk leder og nestleder samt medlem i mange komiteer. Fylkesordfører i to år var hun også. Høydepunktet i en så lang karriere bør og er vel utnevnelsen som fiskeriminister i 2005.
Ikke gledestårer
Venninnen Laura Kjølås var der da telefonen fra Jens Stoltenberg kom, og ber oss spørre Helga mer om hva som skjedde.
- Hva tenkte du da han ringte?
- Jeg hadde sagt fra at jeg ikke var aktuell som statsråd, så jeg var helt uforberedt. Jeg var fylkesordfører, og hadde mye så ugjort og trivdes. Jeg hadde ikke lyst til å reise til Oslo.
- Hvor lang svarfrist fikk du?
- Du får ikke tenketid.
- Falt det noen tårer?
- Ja. Jeg følte på plikten. Det var ganske tungt der og da. Jeg tenkte at hvis jeg sier nei, er det ingen andre fra Finnmark som får muligheten.
Mamma, er bollene ferdige nå? spør en utålmodig Maja. Bollene avkjøles på rist, og kommer inn som en pyramide på et fat.
Lite ante Helga Pedersen at hun 26 år senere igjen skulle stå foran en skoleklasse. Vel hjemme var planen å drive gården, men hun måtte også ha en ekstra inntekt. 100 sauer og Airbnb-utleie er ikke nok. Så svaret var et raskt ja, da rektor på videregående spurte om hun kunne tenke seg å undervise i politikk, historie og samfunnsfag.
Føler meg ikke ufaglært
- Har du PPU?
- Nei, jeg er ufaglært arbeidskraft
- Hvordan føles det?
- Litt både og. Jeg føler meg ikke ufaglært i fagene jeg underviser i.
- Er det noen ganger du savner det?
- Jeg har jo tenkt «oioi, dette undervisningsopplegget falt jo til jorden med et brak». Erfaringen er at blir det for avansert, detter de av. Elevene skulle lære å begrunne en påstand historisk, men det ble for mange steg dit. Det enkle, som rollespill og diskusjoner, er ofte det beste.
Hun berømmer mottakelsen fra kolleger og særlig veileder Wenche Wigelius. De diskuterer både vurderingskriterier, tilbakemeldinger og læringsmål.
- Er det fellestrekk med å lede politikere og elever?
- Ja! Du skal passe på at alle blir sett og deltar, og du skal styre tiden. Men mens voksne politikere sitter med mobilen og leser VG og oppdaterer Facebook på møter, er elevene stort sett aktive i timene, følger med og stiller spørsmål.
Som politiker har hun hatt mye kontakt med Utdanningsforbundet og er ikke overrasket over noe så langt. Hun tror at tidstyvene er flere i grunnskolen enn i videregående.
- For min del er betingelsene greie, men jeg har sympati med norsklærere som har en helt annen hverdag. Mange kompetansemål, og bunker med innleveringer som skal rettes i alle ferier.
Timotei-kunnskap
Helga Pedersen er innstilt på flere år som lærer. Å ta PPU kunne vært aktuelt, men det rekker hun ikke.
- Der er det litt kritikk mot regjeringen altså. Fra neste år må en ha master for å ta PPU. Det rekker jeg ikke, for til høsten starter jeg på landbruksutdanning.
Som oppvokst på gård, må en jo nesten spørre om hun trenger det da. Og svaret er altså ja. Det er et stort regelverk å lære, utregning av fôring, planlegge gjødsling, pløying, harving. Og når er timoteien klar til å høstes? Så var det dette med slåmaskiner, rundballepresse og traktorer.
- Når slåmaskinen er ferdig justert og radioen skrudd på i hørselvernet, da er alt fint. Men bruksanvisninger og dets like…Fy fader!
- Fy fader? Er det slik en finnmarking blir av å bo i Oslo?
- Nei, men det er jo barn her.
Må gi noe tilbake
Helga Pedersen ler. Livet er enklere her enn i Oslo. Savnet etter rikspolitikken var ikke stor når Metoo pågikk. Hun vet at partiledelsen måtte ta vanskelige valg under et høyt press. Uten at hun klager over livet hun har hatt. Mange har tøffe jobber. Det er heller ingen kjære mor å være sykepleier i turnus, sier hun.
- Det konstante presset du lever under, å hele tiden være parat. Det er den største forskjellen fra Oslo til her.
- Men politikk driver du med ennå?
- Jeg har aldri sagt jeg skulle helt ut. Nå er jeg leder av Tana AP, med 70 medlemmer. Jeg ser det nesten som en plikt å bidra. Mens jeg var betalt heltidspolitiker, har gjengen i Tana stekt vafler til valgkamper, arrangert 1.mai og stilt opp på frivillig basis. Nå er det min tur å gi noe tilbake.
- Du er ikke helt uten andre verv heller?
- Nei, jeg er medlem i Tana bondelag, FAU og Idretttsrådet.
Det er ikke størrelsen det kommer an på, for selv med få medlemmer så gjør Helga Pedersen seg bemerket. Hun gikk hardt ut mot sammenslåingsavtalen fylkestinget i Finnmark hadde gjort med Troms, og mente avtalen måtte nedstemmes. Det fikk hun medhold i. Hun var den som fikk en halvtime hos Torp på NRK. Og nå blir det folkeavstemning i Finnmark 14.mai.
- Jeg har fått en enorm positiv respons, til og med fra ungdomsskolelæreren min som er KrF-er. Jeg håper finnmarkingene er tydelige når de stemmer. Blir det et stort nei, tror jeg det blir vanskelig å gå videre med prosjektet.
Nei til styreverv
- Blir du å se i Finnmark Arbeiderparti?
- Jeg har sagt nei til å sitte i styret. Helgene skal brukes til skiturer, bærplukking, sauer og barn.
- Og mann?
- Jada! Han er for øvrig fotballdommer, så nå er det han som er borte i helgene.
De traff hverandre på et politisk møte, hvor ellers kan en nesten spørre seg. Et par som venninnene mener kler hverandre godt. Erik fra Hadeland har vært bra for henne, for Helga kan være litt skarp. Han er det motsatte. Rund og veldig sindig, og tar ikke alt så bokstavelig.
- Erik er en snill og tålmodig person, og veldig snill med ungene våre. Jeg lager planer og strategier, Erik gjennomfører dem.
- Laura sier også at du er raus, men veldig bestemt og ikke en særlig god taper.
- Dårlig taper? Nei, det synes jeg ikke!
- Noe i blikket sier at vi ikke går videre ned den veien. Eldstedatteren kommer ut med dyna godt pakket rundt seg. Øyene lyser av lykke.
- Hvem har bakt de bollene?
- Det har jeg... Overrasket?
- Litt!
Helga Pedersen (45)
Yrke: Sauebonde, årsvikar som lærer i historie, samfunnsfag og politikk på Tana videregående skole.
Bakgrunn: Fiskeriminister, nestleder i Arbeiderpartiet i åtte år, parlamentarisk leder i fire år. På Stortinget for Finnmark fra 2009 til 2017.
Aktuell som pågangskvinne for et nei til fylkessammenslåing mellom Finnmark og Troms. Folkeavstemning 7.-14.mai i Finnmark.
Skrevet for bladet Utdanning - 6 april 2018