Allergiflyktning i nord
«Svalbard er ditt beste håp», sa legene.
For å unnslippe pollenallergi og astma, har hun både bodd alene på ei øy og vært fisker. Det endelige svaret for Camilla Larsen Strand ble Finnmark og noen nålestikk.
«Flytt til Svalbard, eller et sted med lite vegetasjon», sa legene. Den nye adressen ble Alta, Finnmarks største by med 20.000 innbyggere.
Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
- Jeg både syklet og spilte fotball med store briller med innlagte tetningslister. Timotei-allergien skulle ikke hindre meg, sier Camilla Larsen Strand og ler godt.
Pollen, kyssesyke og astma
Dette er egentlig hele essensen i den tøffe dama sin livshistorie. For mange av dere som leser nå, har helt klart egne erfaringer som er utfordrende og slitsomme. Camillas historie tror vi likevel er helt der oppe når det gjelder å beskytte seg mot det en er allergisk mot.
La oss ta det fra begynnelsen.
- Jeg er født i Marnardal på Sørlandet, og hadde en vanlig start på livet med foreldre og en bror. Da jeg var fem, fikk jeg plutselig mye utslett og jeg begynte å reagere på pollen. Det var en plage om sommeren. Jeg husker at nesen rant, og øynene mine var så sammenklistret at de måtte fuktes for å åpnes. På de verste dagene dro vi på sjøen.
Camilla var alltid i bevegelse, fotballtrening, sykling og lek med venner. Med de tette sportsbrillene, antihistamin-tabletter, øyendråper og nesespray holdt hun allergien i sjakk og slapp å være isolert.
Da hun var 16, gikk hun ett år på landbruksskole, var i fjøset og brukte maske. Alltid løsningsorientert. Tok så fagbrev som omsorgsarbeider, og ble lærling. Så fikk hun kyssesyken.
- Jeg ble generelt veldig dårlig. Klarte ikke å hente posten eller gå i trapper. Jeg som alltid hadde klart alt, var helt utslitt av små ting. Jeg presset meg og tok mye kortison. Neste sommer fikk jeg astma. Den kombinasjonen gjorde at jeg var helt utslått om sommeren.
Startet hyposensibilisering
Det ble derfor satt i gang med hyposensibilisering med timotei, da hun reagerte mest mot dette.
- I starten var jeg hos allergispesialisten en gang i uka en stund, deretter en gang i måneden. Du skal trappe opp til du får maksdosen, som du skal ta i 3 til 5 år. Jeg sto i dette løpet i halvannet år.
For da dosen økte, ble Camilla så dårlig at legene ikke våget å gi henne mer. Kroppen ble medtatt, og hun begynte å utvikle mer allergi.
- Kroppen reagerte på alt av irritanter, fra parfymer og vaskemidler til eksos. Jeg var da i jobb i hjemmesykepleien og på et sykehjem, hvor de forsøkte å tilrettelegge. Det var lite som hjalp, bare lukten av nybonede gulv gjorde meg dårlig.
Hun ble lenge sykemeldt, og kroppen gikk i stå. Hun hadde forsøkt alt som ble forelagt henne, men nå reagerte hun også på hassel, or og bjørk. Da begynte det virkelig å bli et problem.
Alta har vært en fin livbøye for Camilla Larsen Strand. Klimaet er tørt, og våren kommer sent. Dette bildet er tatt i mai, og dagen etter var det hvitt på bakken.
Alene i sjøbua
Året etter ble hun syk allerede i februar, da temperaturen på Sørlandet var over 10 grader. Store deler av året var hun sykmeldt. Somrene ble også stadig vanskeligere, med mange besøk på legevakten. I perioder var hun så kraftløs, at hun ikke kunne stå på beina. Kortisonet måtte hun ta en pause fra, da hun hadde fått store doser. Drastiske valg måtte tas.
- Før hadde jeg løst våren fint med å dra litt på fjellet i april/mai. Jeg visste også at jeg fungerte på sjøen. Så om sommeren valgte jeg å bo i en sjøbu på 12m² på en øy. Jeg hadde båt, så det var greit for meg. Jeg måtte holde meg unna alt jeg reagerte på, og det ble umulig for meg å være på land.
Det var kummerlige forhold, før familien etter hvert bygde en hytte på øya. Hun fikk noe besøk, og var av og til i land med maske med pollenfilter.
- Joda, det var ensomt også til tider. Jeg var jo det eneste menneske på øya. Litt stusselig, men likevel var det verdt det. Jeg var fri og i form.
Ble fisker
Men selv på havet er det farer. Var det vind fra land og ut på øya, ble hun syk. Mens hun var på øya, fikk hun god tid til å tenke. Hvordan skulle hun ha livet sitt? Å bare fungere knapt halve året var vanskelig å akseptere for en tidligere sprek kvinne, og som nå bare var 24 år.
- Jeg så på alle fiskebåtene som kom forbi, og tenkte at det må jo være en smart jobb for meg! Jeg søkte permisjon fra jobben i helsevesenet, og var fisker i over ett år. Fra å ha vært så redusert, var jeg igjen den gode gamle meg med masse energi.
Båtjobben gjør ikke forskjell på mann og kvinne, ingen kunne heller se på henne at hun var syk. De som ikke trodde en spinkel kvinne hadde krefter, skulle jammen få se. For det var fremdeles krutt igjen i kroppen. Camilla elsket det harde arbeidet, og ble igjen i superform. Torsk ble fanget med garn i Nordsjøen, Shetland og Skottland og fangsten ble levert i Hanstholm i Danmark. Livet var endelig til å leve igjen.
- Så startet vi med flyndrefiske i Danmark. Garnet lå bak i båten, det kom krabber i som ble knust og lå i tre døgn før det samme garnet ble satt på nytt. Forråtnelsesprosessen avga gasser som gjorde meg kjempesyk. De var umulig å være ombord, så jeg måtte mønstre av.
Svalbard neste?
Det ble noen tunge tankeprosesser på Sørlandet. Der var hun tett på fukt og tåke som ikke var bra for astmaen. En lang vår og sommer var heller ikke bra for allergiene. Hun hadde sjekket med spesialister både lokalt og nasjonalt. Rådet var unisont:
«Du bør bo på Svalbard eller andre steder med lite vegetasjon!»
En tanke begynte å forme seg hos Camilla. For tidligere hadde hun to ganger vært i Alta på våren, i april og mai. Da var hun kjempesyk hjemme, men i supergod form og i Finnmark kunne hun da nyte fjell og skiturer. Hun visste at det livet hun hadde hatt, ikke kunne fortsette. Svalbard hadde hun ikke noe imot, men kunne hun få en fremtid der? Ikke mange blir der livet ut.
- Jeg kom frem til at Alta ville være en god løsning. Det ville ikke bli problemfritt der heller, men sesongen er kortere og jeg kunne se for meg en fremtid der. Da alt var pakket og jeg satt på flyet, kom tårene. Nå endres livet mitt.
Det tørre klimaet med fravær av regn og tåke, gjorde at hun var kjempegod fra astmaen. Mindre slim og hoste gjorde at hun var i bedre form. Den mye kortere pollensesongen hjalp også. Hun møtte sin kommende ektemann Daniel, som også elsket naturen og å være aktiv.
Allergifri graviditet
De korte pollensomrene ble tilbrakt på fjellet rundt en times kjøring fra Alta. På det høyeste punktet på Sennalandet i en grønn hytte med utedo, hadde Camilla sin «sommerferie».
- Daniel kom på besøk på rulleski! Ellers brukte jeg tiden på å lese, strikke og fiske i det flotte landskapet. Og kjede meg…..Så ble jeg gravid. Begge gangene var jeg skikkelig god om sommeren, og tenkte at nå er det kanskje over? Er det noe i ammingen og hormonene som hjelper? Jeg fikk aldri svar på det, og dessverre kom allergien kraftig tilbake.
Familien dro fortsatt til Sørlandet på ferie på hytta.
- Jeg holdt meg kun på øya, så et ble ingen besøk i Dyreparken med mann og barn.
Var det bare slik det måtte bli? For den siste gangen hun hadde kontakt med allergispesialist, fikk hun beskjed om at de ikke hadde noe å tilby. Men det sto også i brevet at dersom Xolair kommer til Norge, skulle hun få prøve det. Det var jo kommet for lenge siden, og nå som hun var ferdig med graviditeter var det på tide å gi det en sjanse.
Fikk tilbud om Xolair
Xolair inneholder et antistoff mot immunglobulinet IgE. Det kommer i sprøyteform, og vurderes for pasienter som har utilstrekkelig respons på antihistaminer. Pasienten får en hvis mengde IgE-tilpasset stoff ut fra en blodprøve som er tatt, og som ser hvor mye du reagerer.
- I vår startet jeg med sprøytene for fjerde året på rad, og de tas hver 14. dag på legesentret. Allergien og astmaen ble bedre enn den noen gang har vært. De siste årene har jeg kunnet besøke Sørlandet om sommeren å kjenne lukten av høy og gress, uten å bli kjempesyk. Det var utrolig.
Livet har virkelig endret seg for familien på fire og hunden Gaisa. Både inne og ute vitner det om en familie som står på ski, turner, trener og sykler. Nå kan de alle gjøre det sammen også om sommeren.
- Nå pleier vi å være i Alta til etter sankthans, så drar vi på hytta på Sørlandet. Jeg har fått vært med ungene i Dyreparken og andre aktiviteter. Før var Daniel den som var med ungene på alt, så det er klart det har vært stritt, sier Camilla.
Kjapp endring
Hun måtte gå en lang vei, med mange prøver, sykmeldinger og tester. Hyposensibilisering ble vurdert igjen nå som hun var voksen, men hun blir så dårlig av det. Xolair har hun ikke hatt noen bivirkninger av, og det er ikke satt en begrensning per nå i hvor mange år hun kan få den.
- Xolair koster flere tusen per sprøyte, så mitt inntrykk er at det ikke er noe som lett deles ut. Selv tar jeg rundt 10 sprøyter per sesong, og etter det første året har jeg fått dekket dette. Virkningen er utrolig, og jeg kan ikke forstå at det er mulig å bli så god. Det tok ikke mer enn noen uker før jeg merket endringene.
I tillegg til sprøytene, tar hun også vanlige allergimedisiner og astmamedisin. Vanligvis begynner hun en måned før våren kommer. Alle dager er ikke like gode, men hun har et helt nytt liv. Hun vet at hennes vei ikke er mulig for alle. Hverken med å flytte, eller å få rett medisin. Likevel.
- Jeg vil si til andre at de må gjøre alt de kan for å unngå det de reagerer på. Selv har jeg tatt noen livsvalg, og aldri angret på flyttingen. Jeg fikk et bedre liv nordpå, også før jeg begynte med Xolair!
CAMILLA STRAND LARSEN
Bor: Alta
Sivil status: Gift, barna Amalie, Solveig, Daniel og hunden Gaisa.
Yrke: Barnevernspedagog
FAKTA XOLAIR:
HVA: Omalizubamin representerer et behandlingsprinsipp ved alvorlig allergisk astma, såkalt anti-IgE-behandling. Xolair® (omalizubamin) kan benyttes som tilleggsbehandling for å forbedre astmakontrollen med alvorlig og vedvarende allergisk astma, og som til tross for daglig inhalasjon av høydose kortison og langtidsvirkende beta2-agonist til inhalasjon ikke oppnår god nok sykdomskontroll. Forskrivning av Xolair® skal foretas av spesialist med erfaring i diagnostisering og behandling av alvorlig allergisk astma.
IEG: Mennesker med allergi har utviklet en overfølsomme mot, f.eks pollen, husstøvmidd eller pelsdyr. Denne overfølsomheten medfører at kroppen produserer for mye ”motgift” i form av molekylet IgE (immunglobulin E) mot disse såkalte allergenene. For mye IgE kan føre til alvorlige reaksjoner da IgE er med på å utløse allergiske astmasymptomer som pustevansker, surkling i brystet og hoste. Xolair (omalizumab) blokkerer IgE i blodet, og kan dermed forhindre allergiske astmaanfall.
SLIK VIRKER DEN:
* Substanser som en person utvikler allergi mot (allergener) pustes inn. En av kroppens reaksjoner ved allergi er å produsere unormalt mye IgE, antistoffet som fanger opp allergener og forårsaker allergiske reaksjoner. IgE følger med blodomløpet og bindes til spesielle inflammatoriske celler (for eksempel mastceller) i nese, luftveier, hud og tarm. Ved allergi er immunforsvaret dermed satt i alarmberedskap.Ved neste eksponering for samme allergen forsøker IgE å forsvare kroppen ved å utløse en rask og aggressiv respons på noe som egentlig er en ufarlig substans. Når IgE har bundet en kritisk mengde allergener på overflaten av mastceller frigir cellen inflammatoriske substanser som histamin ut i blodomløpet. De inflammatoriske substansene lager en inflammasjon i luftrøret som resulterer i typiske astmasymptomer. I ekstreme tilfeller kan slike astmaanfall være dødelige.
*Etter injeksjon vil Xolair binde IgE i blodet og forhindre at dette bindes til mastcellene. Når IgE ikke lenger bindes til mastcellene utløser allergenene ikke lenger reaksjonen som frigir de inflammatoriske substansene fra mastcellene.
Over tid brytes IgE og Xolair som er bundet sammen ned i kroppen. Kroppen fortsetter å produsere IgE, og kontinuerlig bruk er derfor nødvendig for å opprettholde effekten. Legemidlet gis hver annen eller fjerde uke, avhengig av pasientens vekt og IgE nivå i blodet.
