Suksessrike Bjørn Ove Thomassen (35) håper andre som strever med tall eller å bøye verb, ikke lar seg stoppe. For andre ferdigheter kan også ta deg langt. 

Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for DNB Nyheter

- På barneskolen var jeg den tregeste i klassen i lesing, skriving og regning. Jeg skjønte det selv, og beskyttet meg med å bli litt hardhudet. Ingen kom helt innpå meg. Skal jeg gjøre noe, må jeg forstå hvorfor. Det gjorde jeg ikke. 

Tenkte på traktorer

Vi er hos Trailer & maskinservice i Alta. På kontoret i Kleggveien tenker Bjørn Ove Thomassen 25 år tilbake i tid. Da han sto i skolegården, opptatt av å se på lastebiler, hjullastere og traktorer som kjørte forbi mens andre spilte fotball. Da han ble gammel nok, jobbet han i alle feriene hos en entreprenør. Stablet materialer, sveiset, ryddet og var på lageret. Drømmen var jobb, ikke mer skole.

- Jeg holdt på å kveles på skolen, men jeg hadde aldri fravær. Det var ikke politisk korrekt å ikke gå på videregående, så da ungdomsskolen var over fortsatte jeg der. Jeg slet spesielt med matematikk, og til og med foreldrene mine mente at dette ikke kom til å gå.

Det tente ham ekstra, og da en annen lærer på skolen lurte på om han ønsket ekstra hjelp var svaret klart.

Skarp som et ljåblad

- Han spurte på en normal måte og det var ikke noe som ble tredd ned over hodet på meg. Jeg sa ja, og mange kvelder ble brukt sammen med ham. Han ga meg praktiske oppgaver, som å regne ut volum i en tank. Etter en lang stund skjønte jeg omsider hva hypotenusen var, og slet meg til en ståkarakter. 

I sveising og motorlære var det derimot toppkarakter. Fraværet var fremdeles på null. I andre fag sto det verre til. 

- Jeg var et naut, men jeg ga ikke opp. At du ikke kan bøye verb eller er god i matte betyr ikke stryk i forretningslivet. Noen som er skarp som et ljåblad kan ta regnskapet ditt.

Har blitt sett ned på

Tre fagbrev kom på plass i voksen alder som privatist; som yrkessjåfør, anleggsmaskinreperatør og reparatør for tunge kjøretøy. Men fremdeles stikker andres holdning til folk uten høyere utdanning dypt.

- Jeg føler jeg har blitt spottet og sett ned på. Også i dag er det mange, særlig gutter, som ikke gjør det bra på skolen. De kan ha mange andre talenter, så det er viktig for meg å få frem at vi ikke skal kalle noen for dumme.

Å få selvtillit kan komme fra mange steder. For Bjørn Ove var det onkelen som ble redningen. 

- Han startet egen bedrift tidlig, og var ikke redd noe. Hans motto var å peise på. 

Det Bjørn Ove mangler av fine grader og titler, tar han igjen i arbeidsvilje, gode ideer og ikke minst gatesmarthet.

Dans, salmesang eller grov vits

- Den gamle mattelæreren min var også danselærer. De to trinnene i swing han lærte meg, har jeg hatt mye nytte av som voksen. «Kom, så tar vi en sving», kan jeg si og da er samtalen i gang.

For når du skal drive med delesalg og reparasjon av store maskiner i hele Finnmark, må du kjenne uskrevne regler og tilpasse situasjonen. Det nytter ikke å komme med hesjestreng i øret og hanekamsveis til konservative oppdragsgivere.

- Noen må du synge salmesanger for, andre må du fortelle grisevitser til! sier Bjørn Ove og ler godt. 

Det som i alle fall må til for å skape en suksess, er en god idé. Han hadde venner og bekjente som kunder i starten. Det gikk i kjøp, salg og reparasjoner av bil og MC. Først i farens garasje, så i leid bygg og til slutt i eget bygg. I 2005 startet han å selge deler til veterantraktorer, som han hadde kjøpt fra hele Nordkalotten. 

- «Dette kan jeg og dette skal jeg tjene penger på», tenkte jeg. Alle lo av meg, men det fliret er borte nå, sier Bjørn Ove.  

Løser alt hele døgnet

For ideen ble utviklet. Den store entreprenørbransjen i fylket hadde nemlig mange behov. Nå skulle han tilby reparasjon av alle typer tunge kjøretøy og kraner hele døgnet hele året. Samt et olje- og filterlager, og en del-butikk som skulle ha alt entreprenørene manglet.  

- Det har gått for fullt. Vi har ambulerende mekanikere i hele Finnmark. Jeg sender meg selv ut på de store oppdragene, fra Ålesund til Kirkenes. Vi løser problemene uten å skape nye. Det er nesten som når en bestiller en leiemorder. Du betaler gjerne litt ekstra for å bli kvitt problemet for godt, sier han og ler. 

Han ansetter folk som er flinkere enn seg selv, og vises selv igjen i arbeidstøy ute hos kunder. Enten det er på LNG-anlegget på Melkøya i Hammerfest eller hos mindre kunder. 

DN og det å være i skiten

- Som sjef nytter ikke å sitte i en hotellresepsjon og lese Dagens Næringsliv. Du må selv være i skiten, jobbe overtid, gå foran med et godt eksempel og ploge veien. Det funker i alle fall for meg.

Bjørn Ove Thomassen mener at du ikke trenger en IQ på 180 for å starte en bedrift. Har du en god ide og vil ofre alt, så gå for det - eller som han så direkte sier «just fucking do it». Han vil gi et signal til andre uten utdannelse som føler seg tråkket på. Dere kan få det til. Det kan likevel bli krevende. 

- Elsker du det du gjør, trenger du ikke yoga, meditasjon eller ferie. Roter du derimot vekk lykken i det du gjør, mister du gleden. Jeg var nødt til å ta et tak etter ti år med hardkjør. Jeg var blitt besatt av jobben, klarte ikke å være tilstede og var i mange år en zombie. 

Gammel-Erik og korset

Da et tilbud om oppkjøp kom sist år fra Team Verksted (eid av Nettbuss og NSB), sa han etter hvert ja til et salg. Nå er han daglig leder i bedriften han bygde opp med to tomme hender og etter hvert et lån fra DNB. Selv om det siste satt langt inne.

- Jeg er like redd gjeld som Gammel-Erik er redd korset. Fra vi var små, sa far at vi ikke skulle sløse penger på godter og bare sitte igjen med emballasje. Alt vi skulle kjøpe, burde ha en verdi. Jeg tok likevel lån da vi skulle bygge eget bygg, og jeg har alltid hatt et enestående forhold til DNB i Alta.

Han er glad han kjempet mot alt og alle som ikke trodde på ham. Da Bjørn Ove nylig holdt foredrag om dette temaet på Næringslivsdagen i Alta, der DNB var medarrangør, fikk han mange tilbakemeldinger.

- Flere sa det ga motivasjon til å gå videre, enten på skolen eller til å satse på ideene sine. Mange har også takket meg for at dette endelig ble satt ord på i det offentlige rom. 

Han angret bare på én ting han ikke fikk godt nok frem for ledere og gründere i byens næringsliv.

- Vi trenger selvsagt de med høyere utdannelse også. Jeg ser opp til dem, lytter og får hjelp fra andre som kan mer enn meg. Det er ovenfra og ned-holdningen som må bort. Det sies at kunnskap er makt, men den trenger ikke nødvendigvis komme fra skolegang. Alle har noe å gi.

Kan kjøpe Ferrari

I dag reiser han fremdeles land og strand for å hjelpe, og til nå har det ikke vært en maskin som ikke har kommet ut på veien igjen. Selv har han bare eid én bil i hele sitt liv, men nå er den gamle Audi 80-en parkert for godt. Firmabilen får ham fra A til Å.

- Det er så mange flotte biler her i Alta, at jeg ikke begriper hvordan folk har råd til det. Noen har det vel heller ikke, men vil bare imponere. Det er nok for meg å vite at jeg kan kjøpe meg bilen jeg ønsker, om så en Ferrari - men jeg trenger den ikke. Sløser du blir du fattig til slutt, og jeg vet hvor hardt jeg har jobbet for de pengene.

PS: Litt unner han seg likevel. På kontoret står en banjo sirlig plassert. 

- Banjolyden er det fineste jeg vet. Med mer fritid, er planen å forbedre spillingen!