Tekniske feil, dårlig vær, reduserte avganger og kanselleringer fører til tøffe dager for fergemannskapet. De skjelles ut direkte på jobb, via telefon og sms.

Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

for Maritim Logg / Sjømannsforbundet

- Har du vafler?

Klokken er 9 og Bente Monica Leirbakken har allerede vært på jobb noen timer. «MF Bergsfjord» har tatt imot brød fra Alta, vært i Tverrfjorden for å levere postbilen og hentet to skoleelver som skulle til Øksfjord. Hasvik neste. 

- Det er et lykketreff om en kommer over. Sist var jeg her i god tid før ferga skulle gå, og stilte meg ikke i kø. En halvtime før oppsatt avgang stikker den! Det var bare å returnere til Alta, sier maskinentreprenøren Svein Thomassen, og tar imot vaflene.

Bente Monica nikker forståelsesfullt, og sier hun er glad hun hadde fri da.

- Vi gikk en reserverute, og den går 19.30 og ikke 20, forklarer hun bak kassen. 

- Det koster oss dyrt. Jeg forstår meg ikke på fergene nå for tiden. Den forrige ferga gikk både i sorg og glede, svarer Thomassen. 

Vaffelstart: Maskinentreprenøren Svein Thomassen og Bente Monica Leirbakken har gått på skole sammen i Alta. Han er frustrert over dårlig fergeinfo, som koster ham dyrt.

Fire dager venting

Ferga han snakker om ble erstattet med to gassferger. Etter det har det blåst hardt på kaier, på Facebook, i lokalaviser og rundt bordene i salongen. De nye fergene har vært plaget av tekniske feil to år etter levering. Når én ferge er ute av drift, tar det 4 dager før reserveferge er på plass. Færre avganger er svaret. Dette merker de ansatte godt, og skjelles ut både verbalt, på telefon og via sms.

Med godt over 40 års sjøerfaring fører skipper Yngve Guttormsen ferga trygt frem. I samme farvann han som 16-åring rodde fiske.

Vi betjener rutene så godt vi kan, men selv om fergene i seg selv tåler sjøgang så er motoren svakere. Når været tilsier det, blir det innstilte avganger. Vi tar ingen sjanser. Jeg skjønner de reisendes frustrasjon, men selv om været er brukbart i én havn kan det være dårlig andre steder på ruta.

Får kjeften først

Det er mye teknikk involvert, og da kan feil oppstå. Dersom den ene ferga er ute av drift, betjener den andre ferga de tre sambandene i ruta. Det gjøres i 4 døgn, før en reserveferge er på plass. Den kommer fra Sandnessjøen i Nordland, og bruker ca 1,5 dag på å seile nordover. 

- Kontrakten Boreal har med Finnmark Fylkeskommune sier at det ikke skal settes inn reserveferge med én gang. Dermed skapes det konfliktsituasjoner. For vi må overholde hviletiden, og det fører til færre avganger i den perioden, sier Yngve.

Han er en sindig kar, og sier folk trives på jobb. Sinnet passasjerene har, vet han handler om selskapet. Men det er mannskapet som er i førstelinja.

- Passasjerer kjefter på oss personlig. Det synes jeg ikke noe om. Faktisk har jeg blitt forferdet over hva folk får seg til å si.

- Er det på sms eller direkte til deg?

- Det er direkte på telefon. 

«Det er bare slik det er»

Bente Monica får også høre sitt, og urettferdighet ser hun ikke blidt på. Med 37 års LO-erfaring på skuldrene, fra hotell, restaurant, renhold lar hun seg ikke pille på nesen. Enten det gjelder seg selv eller andre. Solidaritetstanken betyr mye. Etter en lang innsats i Fellesforbundet og klubben hun bygde opp på Scandic i Alta, gjør hun seg nå bemerket på sjøen. For hun godtar ikke at «det er bare slik det er» og «det er en del av jobben»

- En gang sendte en voksen mann en sms til skipsmobilen. Etter sigende var ferga var en søppelbåt, og vi som jobbet der var ikke noe bedre. Jeg tok ham fatt da han kom bord, og sa at jeg skulle ha meg frabedt slike meldinger. Hadde han noe som skulle tas opp, var Boreal rette stedet. 

- Hvordan reagerte han?

- Han ble faktisk litt flau. En gang satt en fra kommunen i salongen og å klagde på skipperen. Det fikk han beskjed om å slutte med. Gud bedre meg hva folk får seg til å si.

Vurderte å si opp

Ute begynner de to timene med desember-dagslys, og havet er nesten flatt.

- Om 20 minutter er vi midtfjords. Der er det alltid urolig. I dag er det sørlig vind, så det vil ikke bli høye bølger. Er han på nord, er saken en annen. Det er åpent farvann og vi ser rett på Lopphavet, så det kan være rimelig tøft. Det er derfor et krav at det skal være en lukket ferge på denne ruta.

Vi går til messa og tar en kopp kaffe. Matrosen Kim André Alsén setter seg også ned. 23-åringen er den første som får høre det. En gang var begge fergene ute av drift, uten reserveferge på plass. Sist sommer måtte politiet gripe inn blant hissige køståere. 

- Jeg forsøker å være hyggelig, men det hender jeg må heve stemmen. All kjeftingen går jo innpå meg. Jeg er fra Hasvik selv, og kjenner vel 90 prosent av de som tar ferga. Det er ikke lett. 

- Vurderte du å slutte?

- Ja. Etter sist sommer tenkte jeg faktisk på om jobben var verdt det.

Matros Kim André Alsén er fra Hasvik og kjenner nesten alle som kommer ombord. Det gjør det noen ganger litt hardt å ta imot kjeft.

Turnus-type?

I Hasvik slipper Thomassens lastebiler av. De skal gjøre betongarbeid for kommunen, og noen blir der i tre dager. I Hasvik ligger ferga i ro i tre timer, hviletid for mannskapet. Bente Monica vasker også toaletter, salongen og messa, før lunsjen serveres.

Pastalunsjen glir ned også hos den svenske chiefen Lars Gidlöf og styrmann Henrik Rapp fra Alta. Det er 14 dager på, 14 dager av, 14 dager på og én måned fri. 

- Hva kalles en slik turnus?

- Jeg tror ikke den har et navn, det måtte i så fall være «kjempeturnus», sier Bente og ler godt. 

De andre er enige, det gir tid til å hente seg inn igjen etter lange dager. De er stort sett oppe klokken 5 og legger til kai for siste gang 21.40. Etter noen runder Amerikaner og litt tv-titting, blir det stort sett tidlig kveld for alle. 

Den usynlige mannen

59 trappetrinn ned fra messa, jobber en som passasjerene verken ser eller hører. Chiefen Lars er veldig fornøyd med sitt ikke-forhold til både de og sosiale medier. 53-åringen har erfaring fra havet, som maskinist fra 1990. Dette er svenskens andre tur med ferga, men han kjenner Rolls-Royce-motoren godt. Faktisk var han med på å bygge den.

- Jeg har ikke Facebook, og forholder meg lite til kjeft fra de reisende. Alle har innkjøringsproblemer. Fra min side så vet jeg at vi har en god regularitets-prosent, men jeg forstår jo at passasjerene blir sure når de ikke kommer frem til ønsket tid. Så jeg tror ikke jeg skal få meg en t-skjorte som sier «I’ve build this ship» og gå i land. Da blir jeg vel mördade!

Mer oppfølging

Svensken ler godt, og stemningen er lett på ferga. Bente Monica Leirbakken angrer ikke på at hun forlot land-livet. Hun ville ha nye utfordringer, og det får hun. Foruten bare to timers reisetid hjem, betyr arbeidsmiljøet mye. 

- Vi er en kjempetrivelig gjeng som jobber sammen. Jeg ville ikke byttet dem bort for noe i verden!

Bente Monica Leirbakkens ønske fremover er at Boreal følger de ansatte enda bedre opp

- Det ville vært fint om de ikke bare var på banen når skaden var skjedd. Det hadde vært bra med månedlige møter, der de kunne hørt hvordan vi har det.

Messa er rengjort og restematen satt vekk. Med strikketøyet i hendene slapper Bente Monica Leirbakken av etter lunsj. Hun er på jobb fra kl. 06.00 til de legger til kai kl. 21.20.

Bente Monica Leirbakken

Alder: 54.

Bosted: Alta.

Sivil status: Mor til fire

Yrke: Restaurantør hos Boreal på fergesambandet Loppa-Hasvik i Finnmark

Bakgrunn: Handel&kontor, førskolelærer, hotell og restaurantbransjen. Bygde opp Fellesforbundet-klubben på Scandic Alta. Tar nå Faglig grunnkurs 2. 

Verv: Tillitsvalgt Norsk Sjømannsforbund i Finnmark, varamedlem LO Alta. 

LO: Medlem i 37 år.