24 timer i grenseland

150 meter fra Russland ligger Norges mest spesielle politistasjon. På Nyrud både bor og arbeider to menn tett i et halvt år. Vi var ett døgn med Einar Ingilæ og Tor Røislien, som har kontroll på alt fra grensen til kjøttkaker.

Tekst: Ann-Mari Gregersen. Foto: Alf Ove Hansen

for Stavanger Aftenblad våren 2013, oppdatert september 2018

Kl. 08.00.

Håper det blir like spennende og mangfoldig som sist. Kanskje får jeg se bjørn igjen? På Lillehammer er jeg inne 90 prosent av tiden, her er det omvendt. Det er godt med en slik forandring. Som leder er det også nyttig å se hvordan andre distrikt jobber og driftes. Vi samarbeider også vi tett med for meg helt nye instanser som Forsvaret, Statens naturoppsyn og Grensekommisæriatet.

En fornøyd Tor Røislien tok pause som avdelingsleder på Lillehammer og sa ja til en ny runde da telefonen kom. Ikke vanskelig å forstå hvorfor.

Svanene spiller på Pasvikelva. Bisamrotta hopper på vannkanten. En oter er også i farvannet. Orrhane og tiur er stille. Rein er på vei til sommerbeite. I skogsdypet vet vi at iallefall én av de rundt 50 brunbjørnene jakter proteiner. Vi er i enden av fylkesvei 885, stedet er Nyrud politistasjon. Nærmeste matbutikk er 50 km. unna, Kirkenes 100 km.

Ro, fravær av kø, vill natur og dyrene er noen av grunnene til at politifolk søker seg til et halvt år øverst i Pasvik. For å få ja, må du være praktisk anlagt, selvstendig, trives i ditt eget selskap, men også kunne leve tett på en fremmed, og selvsagt være glad i skog, fjell og vann. Under den kalde krigen på 50- og 60-tallet var det helårsbemanning, og enkelte ble beordret mot sin vilje. Nå kommer det to hit frivillig i april, og forlater stedet i oktober. 

Finnmarkingen Einar Ingilæ har pause fra lensmannsjobben i Lebesby i Kjøllefjord. Nyrud er ren medisin.

- Du får være mye ute, oppleve alle årstidene, samtidig som det er faglig interessant. Her kontrolleres Schengens yttergrense. Så vi jobber tett med Garnision Sør-Varangers grensevakttjeneste på Svanvik, Skogfoss og Gjøkåsen. De har begrenset politimyndighet. Dersom grensevaktene ser noen som krenker grensen, etterforskes saken av oss. 

Politiet informerer også om bjørn, opplyser om fiskekort-regler (nei, alle kan ikke fiske fritt. Utlendinger får ikke fiskekort). Avviser alle som vil telte eller tenne bål, da området er naturreservat. Duoen ser også til at ferdsel på elv og i utmark går etter boka. Fart og hjelm-mangel slås hardt ned på. Røislien har lang erfaring som teknisk etterforsker. Ingilæ er ekspert på avhørsteknikker. Så er du advart.

09.00

Egg, bacon, baconfett og tomat er fortært. En klassisk Nyrud-frokost som skal holde lenge for utegående tjenestemenn. Kaffekoppen er tom, loggen fra Øst-Finnmark politidistrikt sjekket og dagens plan skal settes i verk. Grensekontroll er nemlig ikke noe du tuller med. Langs hele grensen mot Russland står Norges gule stolper. På russisk side er stolpene i rødt og grønt. De skal respekteres. Det betyr at sender du så mye en snøball over til den andre siden, kan en sak opprettes på deg. Du skal heller ikke snakke til noen.

- Vi får selv bare lov til å hilse dersom vi ser russiske grensevakter, forteller Ingilæ.

10.00 til 17.00

Vi er meldt inn i den operative loggen, slik at Kirkenes vet hva vi gjør. Med er bøteblokk, kikkert, kamera, kniv, øks, fyrstikker, GPS, pepperspray og håndjern. Det er april og så vidt greie scooter-forhold.  Ingilæ og Røislien er ett med sin Lynx-er, og de 600 kubikkene suser gjennom skog, over myr, landskapsvern, nasjonalpark, naturreservat, små topper med forsvarets observasjonsposter og helt opp til Treriksrøysa, som er grensepunktet mellom Finland, Russland og Norge. Det eneste stedet i verden hvor tre tidssoner møtes. Finland kan du besøke uten stress, men det er strengt forbudt å gå over til Russland. Noen turister virrer likevel over om sommeren. Bøtene svir. 

- I fjor fikk 20 bot, forteller Ingilæ. 

Grensevakten er her alltid om sommeren, på vinteren noen timer av gangen. Men kameraer ser deg uansett hele tiden. Videre på tur sjekkes både dyre- og menneskespor. Trafikken over grensen foretas på mange vis. Låsen inn til det russiske kraftverket Hestefoss kontrolleres også en gang i døgnet, normalt av grensevakten. Når snøen smelter, kommer også båttrafikken. Da skal du kjenne din grense.

- Elva er delt mellom Russland og Norge. Derfor må alle norske båter ha flagg og nummerskilt på hver side, som de får gratis av Grensekommisæren, forteller Tor Røislien.

17.00 til 18.30

- Vi handler sammen for 14 dager av gangen. Tor er gjerne mer på Toro-siden, mens jeg liker å lage mat fra bunnen av. I dag blir det mors kjøttkaker til middag, og fromarsj til kaffen da Tor har bursdag. Jeg har også tenkt å begynne å bake selv, da det er greit å være så selvstendig som mulig, sier Ingilæ.

- Jeg har aldri bakt kake, og kommer ikke til å gjøre det heller. Den slags ligger ikke for meg. Gi meg plank og jeg skal bygge, gi meg en skiftnøkkel og jeg kan skru på både bil, båt og scooter. Men jeg kan jo også lage mat, helst av noe selvskutt som går på fire bein i skogen, eller noe selvfiske, opplyser Røslien.

- Siden du står der å skryter, kan du jo få tømme oppvaskmaskinen! kommer det kjapt fra benken. - Det er ikke skryt, det er fakta! repliseres det, mens maskinen tømmes i ekspressfart.

Tonen er altså allerede god, etter bare en uke sammen. Det er få som kjenner hverandre før de skal bo sammen, så levesettet må gå seg til.

- Det faller seg naturlig hvem som skal lage mat og hvem som skal ta oppvasken.

I går skrelte han potetene, mens jeg stekte abboren. Det blir et samarbeid. Det å leve så tett på en annen, gjør at du ikke kan være for prippen. Du må være diplomat, og det er vi begge. Vi kommer fra ulike kulturer, men har blant annet felles naturinteresse, mener Einar Ingilæ.

- Det er klart det er en mental utfordring å forholde seg til en person så tett over så lang tid. Du må være tolerant, forståelsesfull og tilpasse deg. En blir som et gammelt ektepar. Suldrer og ordner på dagtid, men vi har vært vårt soverom, sier Røislien.

18.30 til 21.00

Kaffe, fromasj, TV2 Nyhetene. Rolig ettermiddag. Enkelte ganger har tidligere Nyrud-ansatte følt at det ble for stille, så noen ville sjekke om russerne fulgte med på dem.

forteller en munter Ingilæ.

Så langt bare en bil på tunet. Om sommeren øker det med biler, syklister og turfolk snur på gårdsplassen. Noen stopper for en prat. «Det er bare hyggelig», er tonen - men vi driver ikke café med matservering. Dette er et hjem og en arbeidsplass, er svaret. 

En kaffekopp i ny og ne spanderes selvsagt om det passer, og noen får også overnatte. 

I gjesteboken står kjente politi- og politikernavn, som vår nåværende kulturminister. Dronning Sonja har også krøllet seg sammen under en Nyrud-dyne.

21.00 til 22.30

Badstutradisjonen står sterkt i Finnmark, særlig i de kvenske områdene. Einar Ingilæ har finsk blod i årene, og Tor Røislien setter også pris på varmebehandlingen. Badstu har de begge også hjemme.

- Det blir badstu i kveld, ikke sant? Vi trenger noen liter vann! Jeg setter i gang. Bjørkefyrt badstu er bra. Rask som en røyskatt forsvinner Røislien ut døra.

For det er ikke bare jobb, selv om de opplever at de er PÅ jobb hele tiden.

- Kjernearbeidstiden vår er 8-16. Så har vi hjemmevakt på stasjonen. Så du er politi hele tiden her. Vi er 8,5 dager på og har 5,5 dag fri. Einar har familie i Kirkenes, så han drar jo dit på fritiden. Jeg blir nok mest her i Pasvik, sier Røislien. 

Uten at det ser ut til å plage ham.

- Snart kan vi ta ut båten og fiske. I elva er det gjedde, abbor, sik, harr, lake, lågasild og for ikke å glemme storørreten!

23.00. God natt.

06.00

En liter vann i trakteren, fem toppede skjeer kaffe. Niste smøres. Uniform på.Toyota Hilux med henger ut porten. 196 kilometer grensekontroll ned til Grense Jakobselv på scooter fra Storskog grensestasjon med befal. En ny Pasvik-politidag er igang.