Sove på jobben? Det kan lønne seg for bedriften
VÅKENATT: Yvonne Jansen har ansvaret for de røde pasientene denne natten. De er til sammen 10 sykepleiere på vakt.
Bry deg om skift-ansattes søvn, og unngå skiftarbeiderlidelse. For opplagte ansatte i godt humør yter mer for bedriften på en sikrere måte. Og blir værende.
Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)
for HMS Magasinet
Som alle andre merker jeg at når jeg blir utmattet, trett og utsatt for stress over tid, så blir en mindre fokusert og hjernen jobber tregere. Pasienten på bildet har samtykket til publisering, men ønsket ikke navnet på trykk. Han har selv erfart skiftarbeid og mener det er viktig at temaet blir belyst.
Stavekontrollen på pc-en gjenkjenner ikke ordet skiftarbeiderlidelse. Den er ikke den eneste.
Det er en lite kjent problematikk. Skiftarbeiderlidelse gjelder både for de som går turnus og skift. Det innebærer en arbeidstidsordning som gjør at en jobber natt, enten hver 3.uke eller at du jobber når du normalt ville sovet, sier førsteamanuensis og forsker Kjersti Marie Blytt ved Institutt for helse- og omsorgsvitskap, Høgskulen på Vestlande.
Kriterier for diagnosen skiftarbeiderlidelse
I diagnosemanualen til International Classification of Sleep Disorders 3. utgave beskrives kriteriene for å stille diagnosen slik:
Enten insomni og/eller søvnighet som skyldes en arbeidstid som gjør at man arbeider når man vanligvis ville ha sovet. Symptomene skal medføre reduksjon i søvnlengde, og ha vart i minst 3 måneder og ikke kunne forklares av andre sykdommer, medikamentbruk eller dårlig søvnhygiene. Det internasjonale navnet på skiftarbeiderlidelse er shift work disorder (SWD).
Kjersti Marie Blytt. Foto: Privat
- Rundt 800.000 har uregelmessig arbeidstid. På enkelte arbeidsplasser er det nesten tøft å ha sovet lite. Men det kan ha store ringvirkninger. Både på helse, miljø og sikkerhet. Det kan også ha økonomiske konsekvenser for mange bedrifter. Irritalble ansatte kan bli mindre produktiv, mindre konsentrert og dermed yte mindre.
Nylig publiserte hun en studie(link is external) sammen med forskere på Universitetet i Bergen og Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. De undersøkte sammenhengen mellom skiftarbeiderlidelse og sykepleiernes ønske om å slutte i jobben. Studien bygger på data fra Spørreundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse hos sykepleiere (SUSSH) for 2015 og 2016.
Kjersti Marie Blytt, som er utdannet sykepleier, er overrasket over hvor underkommunisert søvn er i HMS-arbeid.
En burde vektlegge dette mye mer. Én ting er at produksjonen i bedriften kan gå ned, og at du heller ikke har overskudd til å gå inn i sosiale sammenhenger. Like viktig er at mange vurderer å slutte i jobben. Søvn er en stor del av hvem vi er, og den har en større konsekvens enn det vi liker å ta inn over oss.
Studien hennes viser at mange som sliter med søvn og søvnløshet, vurderer arbeidssituasjon sin som dårlig og tenker på å skifte jobb.
- Som leder må en være lydhør, og høre hva den ansatte sier. Det som er krevende for en, trenger ikke være det for en annen. Problemet med skiftarbeid øker med alder. Da er det viktig for ledere å tilrettelegge, og tilpasse arbeidstid. Kan en slippe vaktene som ødelegger døgnrytmeforstyrrelsen?
Kjersti Marie Blytt tenker at HMS-avdelinger kan ha forebyggende kurs om søvn for ansatte. For det er ikke alltid lett å se at jobben kanskje er en større del av søvnproblemene enn en tror.
Vi opplever mange ting, uten at en tenker på hvorfor de oppstår. «Livet skjer» på mange måter, og når skiftarbeiderlidelse er så ukjent hjelper det ikke. Det samme gjelder egentlig for mange søvnlidelser.
Hun har følgende søvntips
Søvnrestriksjon: styrk assosiasjon mellom seng og søvn. Bruk kun sengen til å sove i. Stå opp hvis du har vansker med å sove.
På selve arbeidet kan du drikke kaffe, men ikke for sent på vakten.
Prat med kolleger. Du blir aktivert gjennom samtaler med andre.
Bedriften bør om mulig tilrettelegge for at en kan ta høneblunder på mak 20 minutter. Mer enn det, så går du over i dyp søvn.
Ha søvn som tema, snakk om det. Kanskje har en kollega gode råd.
Bruker du melatonin, snakk med en lege og få hjelp og oppfølging. Hvis ikke, kan du forverre lidelsen.
Noe som overrasket deg under forskningen?
Det som er leit å se, er at så mange daglig kjenner på dette og blir syke av det - men likevel velger å stå i jobben. Så enten det gjelder helsepersonell eller andre skiftarbeidere, må vi se mer på hvordan vi skal håndtere det. For det er ikke optimalt at så mange slutter.
Vi har strukturert store deler av arbeidslivet som går mot vår naturlige døgnrytmesyklus. Vi må se etter forbedringspotensial, virkemidler og hvordan tilrettelegge best mulig slik at vi kan håndtere det - så en kan komme med bedre anbefalinger og veiledning. Slik blir det en bærekraftig modell for individet, og dermed også for bedriften og HMS-helsetjenestene.
AKUTTEN
Forskeren har talt. Hvordan står det så til en natt på akuttmottaket i Stavanger? 10 sykepleiere er klare for nok en 10-timersvakt denne helga.
På den positive siden er det bedre med natt i mottak enn på sengepost. For her går det i ett hele tiden, det er ikke en «sove-stemning» her. Du jobber jevnt, men så du står i høyt press og stress gjennom store deler av vakten og ofte hele vakten. Jeg inhalere maten og utsetter tissepausen til det ikke går lenger, sier Yvonne Janson, som har jobbet heltid i en 3-delt turnus i 8 år.
«En smittetrekant, magesmerter, oppkast»
«B11, der er det covid»
«3 av pasientene i korridoren er på vei opp til post.»
«Poliklinikk har 4 pasienter, 2 ortopeder i sving»
Spørsmål? God vakt, sier vaktleder kveld og går hjem.
Nattevaktene har alltid et fast tema: hvordan har du sovet? Det er greit at en vet hvordan kollegene har det. Noen kan si «jeg er litt surrete i dag, for nå har jeg snudd døgnet».
Selv om natt i seg selv er ok å jobbe, så kjenner jeg på kroppen at den blir raskere mentalt og fysisk sliten nå. Man forsøker å gå inn i ett gir som motarbeides av kroppen på natt. Før var jeg mer enn maskin som trengte få timers søvn.
Noen av kveldsvaktene blir sittende igjen, og alle forteller om søvnslitasje. Enten de har vært her i 3 år eller 23. Noen bruker melatonin, andre ser hjernedøde ting på tv eller tester ut soveyoga. En ga opp å sove og gikk tur klokken 03.00.
HELSE
- Jeg har ikke skiftarbeiderlidelse selv, men når jeg leser kjennetegnene vet jeg om mange kolleger som potensielt kan ha det, understreker Yvonne.
Selv står hun opp etter 5 timer når hun skal snu døgnet, og så prøver å få en time på øyet før første nattevakt. Det er blitt vanskeligere siste par årene, og hun er mer
mentalt utmattet etter travle vakter.
- Jeg er kvalm, uvel og har hangoverfølelse mellom netter, samt lite energi og tiltaksløs. Jeg er også mer irritabel, og må ha de førstetimene for meg selv når jeg våkner etter nattevakt. Frisk luft hjelper!
Etter kveldsvakt er det alltid vanskelig å få roe kroppen ned. En podcast er hennes beste triks, men hun sover sjelden før mellom 00-01. Det påvirker også dagen etter. Flere av kollegene har det verre, en har brukt 3 uker nå å snu døgnet.
- 3 netter er maks det jeg klarer, to er ideelt.
MILJØ:
Det er et godt arbeidsmiljø, en jobber tett sammen og står i mange av de samme utfordringene. Det deles mye over kaffekannene og Pepsi Max-flaskene. Alle vil jobbe her, det er ikke motivasjonen det kommer an på. Likevel er turnoveren høy.
- Det er tydelig at turnusarbeid og spesielt høy vaktbelastning har en innvirkning når flere av våre ansatte har valgt å slutte. Vi har hatt en relativt høy andel av bemanningen som hvert år går videre til nye arbeidsgivere eller videreutdanning. Som igjen påvirker det sosiale- og faglige miljøet. Det er trist å se flere dyktige kollegaer forsvinne år etter år.
De ønsker stabil døgnrytme, familievennlig arbeidstid og mindre helg.
Også Yvonne Janson har tenkt mer og mer på andre alternativer. Selv om hun f.eks kjører til jobb på 5 minutter, andre har 1 time.
Plan B er begynt å surre i hode. Jeg ønsker også en stabil døgnrytme, mer dagtid og familievennlig jobb. Kanskje blir det videreutdannelse. En annen mulighet er å kombinere det med administrativt arbeid.
Det er ikke noe hun ønsker, sånn egentlig.
- Jeg elsker å jobbe i mottak, og gruer meg til kroppen sier stopp.
SIKKERHET
Mulig hjerneslag, hjerteinfarkt, engstelige pårørende, et barn med oppkastplager. Det er mange som krever Yvonne Jansons oppmerksomhet. Forsker Kjersti Marie Blytt har sett at timen mellom 4 og 5 er spesielt krevende. Det kan Yvonne Janson bekrefte.
Kl. 5 på natten er verst. Jeg merker at når jeg blir utmattet, trøtt og utsatt for stress over tid, så blir jeg mindre fokusert og hjernen jobber tregere. Jeg er engstelig for å gjøre feil, spesielt i krevende situasjoner hvor man skal være effektiv og skjerpet. Ved medisinhåndtering er det alltid en kollega som skal kontrollere, men når vi begge er slitne og har redusert hjernekapasitet så kan det lettere oppstå feil og tror at vi gjør rett.
Denne vakten er det Yvonne og kollegaen som har ansvaret for de røde pasientene, og hun har knapt med tid til å prate. Men hun ser ikke helt hvordan ting skal bli bedre.
- Det er klart mer fleksibilitet ville vært bra, men skal ledelsen ta hensyn til alle blir det et vanvittig puslespill. Det hadde selvsagt hjulpet med flere ansatte, spesielt for å få vekk vaktene der kveld blir avløst av dagvakt. De er de aller verste for søvnen. Noen ganger blir det bare 3 timer.
Men hun vil gjerne få med at hun elsker turnus, tross alt.
Det er herlig å kunne ha dagene til å handle alene, besøke venner eller lunsje. Eller sove. Det er mest dét det går i nå, sier hun og ler litt.
PS: Yvonne Janson gikk av vakt 7.30 mandag morgen, etter å ha jobbet i én uke. Først 4 dager dag, så 3 nattevakter. Tirsdag var egentlig fridag i turnus, men det ble en ny dagvakt grunnet mangel på folk.
FAKTA
Skiftarbeiderlidelse er en døgnrytmeforstyrrelse, som kjennetegnes av et eller flere av symptomene på søvnløshet (insomni):
innsovningsvansker
urolig søvn med mange oppvåkninger
økt søvnighet om dagen
Det internasjonale navnet på skiftarbeiderlidelse er shift work disorder (SWD).
MER FAKTA
Insomni (søvnløshet)
Den vanligste søvnlidelsen.
Noen sliter mest med innsovningen, andre med urolig nattesøvn og mange oppvåkninger.
Kjennetegn: Dårlig eller lite søvn enten på grunn av innsovningsvansker, urolig nattesøvn eller tidlig morgenoppvåkning.
Pasienter med insomni kan ha gode netter innimellom, men minst tre dårlige netter per uke er nødvendig for å få diagnosen insomni.
Kronisk insomni er definert som insomni i mer enn tre måneder.
Ved kronisk insomni anbefales i første rekke ikke-medikamentell terapi (kognitiv atferdsterapi for insomni). Kilde: Bjørn Bjorvatn, professor og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer/sykepleien.no
